Når man vil bygge nye kabelstrekk, er det avgjørende viktig å undersøke miljøkonsekvensene, ikke bare for luftspenn, men også for kabel i bakken eller gjennom sjøen.

Det skriver Naturvernforbundet og BirdLife Norge i et innspill til at Stortinget skal behandle saken tirsdag 28. november. Bakgrunnen er et representantforslag om at man alltid skal utrede alternativer til luftledning og få frem konsekvensene for «natur, kulturlandskap og lokalmiljøer». Det har ikke vært vanlig.

Gammel hovedregel

Det handler om sentralnettet, altså det Statnett driver og som mater lokale nett med strøm. Etablert praksis har i mange år vært å bruke luftstrekk med høyspentmaster uten å utrede alternativer.

– Man bør selvfølgelig ikke automatisk bygge nye luftstrekk uten å vite om miljøkonsekvensene ved å bygge via bakke eller sjø kan være mindre. Kunnskap er viktig, oppsummerer Rebecca Biong. Hun er fagrådgiver for naturmangfold i Naturvernforbundet.

Fra gammelt av har Stortingets bestemt at sentralnettet «som hovedregel» skal bygges med luftstrekk, altså via høyspentmaster. Naturvernorganisasjonene mener dette legger urimelige føringer og at det gamle vedtaket bør oppheves.

Lokale protester

At høyspentlinjer skaper lokalt rabalder, er ikke uvanlig. Aller mest kjent er kanskje «monstermastene» i Hardanger. Nylig har planene om en ny kraftlinje fra Skaidi til Lebesby i Finnmark skapt oppstuss. Der har NVE etterspurt grundigere utredninger av jordkabel og sjøkabel. At dette skjer, er ikke uvanlig.

– En bedre utredning fra start ville gitt en ryddigere prosess. Da kunne man vurdert alternativene parallelt, sier Rebecca Biong.

Hun stusser også over logikken fra olje- og energiminister Terje Aasland (Ap). I et brev til energi- og miljøkomiteen skriver statsråden at «Det er dermed ulike, men negative miljøvirkninger fra både jordkabel og luftledning.»

– Han anerkjenner altså at ulike typer nett har ulike miljøkonsekvenser, men vil ikke undersøke disse nærmere. Det henger jo ikke på greip, sier Biong. – Man bør jo vite hvilken løsning som har minst konsekvenser for natur og miljø.

Naturvernforbundet og BirdLife skriver i uttalelsen at de anerkjenner behovet for mer nett, men at vi trenger gode miljøfaglige planprosesser med grundige utredninger av ulike alternativ. Noen ganger kan også luftspenn være den beste løsningen.

Forslaget

Det er de fem Venstre-politikerne Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen, André N. Skjelstad og Alfred Jens Bjørlo som kom med forslaget, som Stortinget skal behandle tirsdag 28. november:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Statnett tar større hensyn til natur- og kulturlandskap og gode lokalmiljøer når det bygges nytt sentralnett, ved å sikre at alternativer med jord- og sjøkabler som hovedregel blir utredet parallelt med utredning av luftledning.»

Høringsrunden fikk svært mange innspill (se “Skriftlige innspill”) .