– De økende klimaendringene kan bli saken som definerer vårt århundre mer enn noen annen. Forhandlingene i Paris kan bli et vendepunkt. Vi må vise at det haster å gjøre noe, og at det er i vår kraft å gjøre noe med det. Vår forståelse av hvordan menneskene forstyrrer klimaet, øker for hver dag. 2015 ligger an til å bli det varmeste året noensinne. Ingen nasjoner er immune mot betydningen av dette, sa Obama i en følelsesladet tale med god problembeskrivelse, men få løsninger.

Problem på hjemmebane
Obamas største problem er motstanden på hjemmebane. En avtale som skal være juridisk bindende må behandles i Kongressen i USA, og vil ventelig bli stanset der. Det er derfor av avgjørende viktighet for Obama at en avtale i Paris ikke får en slik juridisk status. Likevel er den juridiske statusen til en eventuell Paris-avtale en av tingene som diskuteres heftig i Paris. Keya Chatterjee fra Climate Action Network USA beskrev debatten slik på en pressekonferanse i dag:
– I Europa sier man aubergine. I USA sier man eggplant. Når vi sier «juridisk bindende» kan det være at vi mener forskjellige ting.
Tim Gore fra Oxfam spilte imidlertid ned betydningen av avtalens juridiske status.
– Den største forskjellen gjøres av befolkningen, som skal holde sine ledere ansvarlig for målene som vedtas her. Ikke av om avtalen blir lovmessig bindende eller ikke.

– Ambisiøst kompromiss
– Jeg vil finne et ambisiøst kompromiss. 2014 var det varmeste året noensinne, og 2015 vil slå det. Men lovnadene fra statsledere er på riktig spor. 183 land har nå levert klimamål, som dekker rundt 95 prosent av verdens utslipp. Selvfølgelig varierer ambisjonsnivået, og vi håper å få med oppjusteringsmekanismer og kontrollmekanismer i avtalen, sa lederen for forhandlingene, Frankrikes utenriksminister Laurent Fabius, under åpningen av klimatoppmøtet i Paris.

Norske hovedmål
Norges statsminister Erna Solberg er ventet å holde Norges hovedinnlegg cirka klokken 17.30 i dag. Her vil hun presentere Norges klimamål, og sannsynligvis komme med flere lovnader om det norske regnskogprosjektet og støtte til FNs grønne klimafond. I forkant av klimatoppmøtet presenterte klima- og miljøminister Tine Sundtoft Norges tre hovedkrav til en klimaavtale fra toppmøtet i Paris:
– Et tidsbestemt mål om en klimanøytral verden
– Utslippsmål som oppjusteres hvert femte år
– Et forpliktende rapporteringssystem for utslipp
Sundtoft tror deler av avtalen i Paris blir juridisk bindende, men at landenes klimamål holdes utenfor denne delen av avtalen.
– Det blir tøffe forhandlinger. Jeg er optimistisk realist, og tror vi kan få en bra avtale i Paris. Det vi må unngå er å få en avtale som låser inn et lavt ambisjonsnivå over lang tid,  sa Sundtoft.