– Dette er ikke slutten på livet, forhåpentligvis ikke heller på menneskeheten, selv om det kan bli noen utrolig vanskelige og utfordrende hundreår fremover.

Dag Olav Hessens rolige stemme strømmer ut av radioen. Den anerkjente biologen og professoren er gjest på Dagsnytt Atten, hvor han snakker om sin nye bok C: En uautorisert biografi. Det handler om noe så grunnleggende som karbon, nærmere bestemt karbondioksid og konsekvensene av utslipp av klimagasser for livet på jorda. Og om skadene kan repareres.

– Det tar lang, lang tid. Etter alt å dømme vil vi komme ut i den andre enden med en vesentlig«Døren til å nå målet på to grader er i ferd med å lukke seg. I 2017 vil den være stengt for alltid.»
FATIH BIROL, sjefsøkonom i Det internasjonale Energibyrået

fattigere planet, sånn artsmessig. Og jeg tror vi må belage oss på ganske betydelige prøvelser, selv om jeg tror faktisk at menneskeheten som sådan vil overleve, sier Hessen.

DET ER SNART IKKE MER TID
Hessen er ikke alene om å advare mot følgene av klimagassutslippene våre. FNs klimapanel, Verdensbanken, Det internasjonale Energibyrået, NASA og et stort antall vitenskapelige institutter i store og små land: alle forteller at det snart ikke er mer tid til å avverge klimakatastrofen. Vi lever i en tid der en av våre fremste vitenskapsmenn rolig kan snakke om masseutryddelse av arter og store lidelser for menneskeheten, uten at det sjokkerer noen. «Så du er optimist, altså», konkluderer programlederen da Hessen er ferdig – og jeg setter kaffen i halsen! Optimist! Hvordan havnet vi her?

VARSELLAMPER OG SIRENER
Allerede på 1970-tallet visste vi nok om global oppvarming til å ane hvilken vei det gikk. Men i stedet for å ta de tidlige advarslene alvorlig og stake ut en bærekraftig kurs, satset Norge på olje og gass, i likhet med mange andre land. Først i Nordsjøen, deretter i Norskehavet og Barentshavet. Etter at Ekofiskfeltet ble åpnet i 1971 har vi hentet opp 27 milliarder fat olje og 12 milliarder fat gass. Og mens oljen og gassen har gitt oss en velstand verden knapt har sett maken til, har advarslene fra forskerhold blitt mer og mer tydelige. På 1990-tallet ble varsellampene tent, og utover 2000-tallet har røde lys blinket og sirener gjallet fra et nær sagt unisont vitenskapelig miljø, stadig sterkere og mer intenst.

UTSLIPPSGALOPPEN
Oppdages det nye dødelige sykdommer, settes det store ressurser inn på å finne riktig medisin.«The alarm bells of the climate crisis have been ringing in our ears for years and are getting louder all the time – yet humanity has failed to change course. What is wrong with us?»
NAOMI KLEIN, forfatter og journalist

Forteller forskningen at PCB er farlig, innfører vi forbud mot stoffet. En skulle tro det samme var tilfellet når det er selve planetens fremtid det gjelder. Men så langt har ikke advarslene fått norske regjeringer til å endre kursen. I 1990 slapp Norge ut 52 millioner tonn CO²-ekvivalenter. Utslippene økte jevnt og trutt frem til 2007, da vi satte norgesrekord i klimautslipp med drøye 57 millioner tonn CO² rett ut i atmosfæren. Det samme året lanserte klimapanelet sin fjerde hovedrapport, som feide all tvil til side og beskrev hvilke ødeleggelser klimagassutslippene våre var i ferd med å skape.

SLÅTT AV NABOLANDENE
Siden 2007 har utslippene blitt noe redusert, til snaue 54 millioner tonn i 2014. Det er langt unna hva kloden trenger, og vi er på en helt annen kurs enn våre naboland. Siden 1990, det internasjonale referanseåret, har svenskene kuttet sine utslipp med 25 prosent. Danskene har kuttet 15 prosent. Våre utslipp står i grell kontrast, med en økning på 3,5 prosent. Både Sverige og Danmark har satset på klimavennlig industri og grønne energiløsninger. Det sendte begge landene til topps på rangeringen av landenes klimainnsats i 2014, førsteplass til Danmark og fjerdeplass til Sverige på Climate Change Performance Index. Der ligger Norge på 21. plass, etter land som Marokko og Mexico, men dog bedre enn Finland, Nederland og USA, for å nevne noen.

VÅR RETTFERDIGE ANDEL
Og mens utslippene fortsetter, stiger temperaturen på jorda. Klimagassene akkumuleres i atmosfæren. Det betyr at dagens CO²-utslipp vil påvirke jordas klima i flere hundre år, selv om vi kutter alle utslipp i morgen. Havet stiger og blir surere, mange arter trues av utryddelse, været blir villere og tørke rammer hardere, alt i takt med den globale oppvarmingen. I november meldte britiske Met Office at temperaturen på jorda har steget én grad siden førindustriell tid.

Miljøorganisasjonen Friends of the Earth mener at temperaturstigingen må begrenses til 1,5 grader for å hindre alvorlige ødeleggelser. De har basert seg på beregninger fra Stockholm Environment Institute og satt opp klimakutt for alle land frem mot 2030. For Norges del er det snakk om en brå kursendring. Frem til 2025 må vi halvere utslippene våre. Innen 2030 må vi ha kuttet cirka 70 prosent, målt opp mot hva vi slapp ut i fjor. I tillegg er det beregnet at Norge må finansiere kutt av 205 millioner tonn CO² i fattige land. Det tilsvarer fire ganger vårt eget årlige utslipp i dag og vil koste 13,3 milliarder dollar.

NULLPUNKTET
«Vi står ved det enkelte aktivister har begynt å kalle for nullpunktet i klimakrisen», skriver journalist og forfatter Naomi Klein i sin siste bok Dette forandrer alt, som ble utgitt på norsk denne høsten.

«Enten endrer vi på dette nå, eller mister vi sjansen. (…) På grunn av tiårene med kollektiv fornektelse er ingen muligheter for trinnvise alternativer tilgjengelige lenger. Forsiktige justeringer av status quo sluttet å være et klimaalternativ da vi overdimensjonerte den amerikanske drømmen på 1990-tallet og deretter gjorde den global», skriver Klein.