– Det viktigste miljøvalget

Kommunene er ansvarlige for arealpolitikken i Norge. De spiller dermed hovedrollen når natur skal vernes, økosystemer bevares, energi spares og når ny virksomhet skal etableres. I årets valg avgjør vi hvem som skal ha hovedansvaret for bevaring av norsk natur.

Rainer Altenkamp

I årets kommunevalg bestemmer du hvem som skal utgjøre førstelinjen for forsvar av norsk natur. Vepsevåken på bildet, og andre truede arter, er avhengig av at kommunene tar sitt ansvar for bevaring av de rike naturverdiene i Norge.

– At kommunene er ansvarlige for arealpolitikken, betyr at de har en nøkkelrolle i norsk naturvern. Naturpanelets anbefaling om 30 prosent vern kan ikke gjennomføres uten at kommunene tar sitt ansvar, og båndlegger viktige naturarealer til naturformål, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Mer lokal makt

De to siste regjeringene har overført mye av ansvaret når det gjelder forvaltningen av arealene i Norge fra statlig til kommunalt nivå. Nå er det i mindre grad statlige føringer som bestemmer detaljene i hvilke deler av norsk natur som skal bevares, og sjansen for innsigelser fra statlige myndigheter er mindre. Det legger et større ansvar på de kommunepolitikerne som skal velges i høst.

– Kommunene kan si nei til naturødeleggende utbygginger. De må gå gjennom arealplanene sine, og gjennomføre en planvask der de tar ut områder som tidligere har vært utbyggingsområder, men som må bevares. Så lenge det ikke er gitt byggetillatelser, har kommunene makt til å gjøre dette uten frykt for erstatningskrav eller andre krav fra utbyggere. Kommunene har blitt tildelt ansvaret for at vi, sammen, oppnår vernemålet. Da er det viktig at kommunepolitikerne blir sitt ansvar bevisst, og vet hvilke muligheter lovverket gir dem til å styre unna den klattvise nedbyggingen av norsk natur som vi nå har sett i årevis. Makta ligger nå hos dem, sier Gulowsen.

Nybygging av hytter er en av mange arealsaker der kommunene har fått større ansvar.
Foto fra Hafjell, høsten 2022. Foto: Kristian S. Aas

Viktige saker for mange velgere

For hvert valg gjennomfører Institutt for samfunnsforskning en valgundersøkelse. Lokalvalget i 2019 ble i media svært preget av bompengesaken, til tross for at kun 8 prosent av velgerne oppga dette som sin viktigste sak. Miljø og klima ble holdt frem som den viktigste saken av flest velgere: Når de fritt kunne skrive hvilken sak som var viktigst for dem oppga 15 prosent en miljø- eller klimasak som sin viktigste. Også når de ble spurt om å rangere viktigheten på ulike saksfelt, kom klima og miljø høyt på lista.

– Vi spurte om fire ulike saksfelter, der miljø og klima var ett av dem, og ba folk om å rangere hvor viktig de var for dem. Miljø og klima fikk høyest andel velgere som mente sakene var svært viktige, og var viktig over hele landet, men aller mest i de største byene. Der svarte over 40 prosent at miljø- og klimasaker var svært viktige for deres valg, sier Jo Saglie, forsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Lokale saker viktigst

Saglie tror ikke kommunenes økte makt i arealsaker nødvendigvis fører til endret oppførsel blant velgerne.

– Innbyggerne flest har nok ikke like stor innsikt i hvordan ansvarsfordelingen mellom de forskjellige forvaltningsnivåene er. Ofte ser vi at innbyggerne er opptatt av at kommunene skal gjøre noe, uavhengig av hvor mye makt de faktisk har innen den sektoren, sier Saglie.

Han tror at lokale saker vil avgjøre hvorvidt valget blir preget av arealsaker og naturvern.

– Der det er lokale saker som er omstridt, vil slike saker kunne bli løftet. Men dette er avhengig av lokale forhold, det er stor forskjell på kommunene i Norge, sier Saglie.

– Bør bli et naturvalg

Naturvernforbundet planlegger en stor kampanje gjennom sommeren og frem mot valget. De vil opplyse velgerne om at det er ved kommunevalget man velger de viktigste makthaverne når det gjelder arealdisponering og naturvern i Norge. Samtidig vil de informere kommunepolitikere om hvilket ansvar de har, og hvilke muligheter deres økte makt og påvirkning i plansaker gir for å ta naturgrep i kommunene.

– Vi har snakket med folk som har vært kommunepolitikere i lang tid, men den eneste gangen de har hørt at de har et ansvar for å ta vare på natur var da tidligere miljøvernminister Erik Solheim sendte postkort med bilde av en ansvarsart til hver kommune i 2008. Det er for dårlig, spesielt nå som kommunene har fått et utvidet ansvar på dette området. Naturkrisa er alvorlig, og skal vi klare å ta vare på verdiene i vår natur er det viktig at de som sitter med ansvaret faktisk er klar over det, får kunnskap om hva de må gjøre og er sitt ansvar bevisst, sier Gulowsen.

Han oppfordrer alle til å stemme i høst. I tillegg ønsker han at flest mulig skal spørre sine lokalpolitikere om hva de vil gjøre med kommunens natur hvis de blir valgt. På den måten kan vår felles natur bli et så viktig tema som det fortjener å være i valgkampen frem mot høstens kommune- og fylkestingsvalg.

– Valget i høst bør bli et naturvalg. Det er nå du kan være med på å bestemme hvem som skal forvalte naturverdiene i akkurat ditt nærområde, sier Gulowsen.

Webinar om areal og kommunevalg

I 2010 avdekket Natur & miljø at nær halvparten av kommunene som hadde fått postkort fra daværende miljøvernminister Erik Solheim med bilde av sin ansvarsart, ikke hadde gjort et eneste tiltak.

Siden da har kommunenes ansvar for arealforvaltningen blitt styrket og presisert flere ganger, av ulike regjeringer. Kommunene kan ikke lenger forvente at statsråden sender postkort med bilde av artene de skal ta spesielt vare på: nå må de finne dette ut selv. Lovverket gir kommunene vide fullmakter når det gjelder å styre bruken av arealet sitt, og 24. mai arrangerer Naturvernforbundet et webinar for naturvernere, politikere og andre som vil lære mer om mulighetene kommunene faktisk har til å ta vare på sine naturverdier.