Ulovlig vindkraft står for fall

I Storheia på Fosen ligger Norges største vindkraftanlegg,
ulovlig og uten konsesjon.
–  Denne dommen er et historisk vendepunkt, sier Kjell M. Derås, sentralstyremedlem i Naturvernforbundet.

– Det er veldig stygt at det måtte gå helt til Høyesterett for at det skulle bli lagt vekt på urfolks rettigheter og tradisjonskunnskap. Heretter kan man ikke ta seg til rette og bygge vindkraft, vannkraft, gruver eller gjøre andre inngrep som rammer reindriften, sier Derås, som har samarbeidet med samer og andre aktører siden 2008 for å stanse utbyggingen.

Full seier i Høyesterett

Høyesterett slo i oktober fast at vindkraftutbyggingen på Storheia og Roan i Trøndelag er i strid med artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, den såkalte SP-konvensjonen. Høyesterett i storkammer kom enstemmig fram til at vedtakene om konsesjon og ekspropriasjonstillatelse er ugyldige.

– Dette er en stor seier for samisk reindrift. Det er første gang at artikkel 27 er behandlet så grundig, og jeg vil tro at etter denne dommen vil utbyggere tenke seg godt om før de går i gang med planer i reindriftas områder, sier Leif Arne Jåma, reineier og leder for Sør-Fosen sijte til Natur & miljø.

– For vår del er skaden allerede skjedd. Fjellet er sprengt i stykker. Nå handler det om hvordan vi skal komme i land på best mulig måte, sier Jåma.

Historiske dager i Høyesterett. Reindriften vant over staten og Fosen Vind i Høyesterett. Fra venstre: Maja Kristine Jåma, Tom Mathias Jåma, Leif Arne Jåma og John Kristian Jåma. Foto: Anne Olive Karlsen

Norges største vindkraftanlegg

Det var olje- og energiminister Ola Borten Moe fra Senterpartiet som i 2013 godkjente vindkraftutbyggingen i Storheia og Roan.

Departementet mente at reindrift og vindkraft kunne leve side om side, og at ulempene ville bli ubetydelige. De lyttet ikke til samene, som sa at kraftverket ville bli svært skadelig for reindriften. Fosen reinbeitedistrikt brakte derfor saken inn for retten. Lenge før saken var ferdigbehandlet ga Olje- og energidepartementet grønt lys til at arbeidet kunne starte.

I anleggsperioden fra 2016 til 2019 ble 80 vindturbiner og seks mil med veier bygget. Norges største vindindustrianlegg var et faktum. At det ikke forelå en rettskraftig dom i saken, hindret ikke at kraftverket ble satt i drift i februar 2020. Den 11. oktober i år ble utbyggingen kjent ugyldig av Høyesterett. Kraftverket er ulovlig.

Krever at kraftverket tas ned

Nå blåser det opp til strid om hva som skal skje med vindkraftanlegget. Saken er tilbake i Olje- og energidepartementet, som skal ta stilling til hvordan den kan løses. Fosen Vind, som eier Storheia vindkraftverk, meldte i slutten av oktober at de vil komme med en ny søknad om fortsatt drift av anlegget. De jobber også med ny konsekvensutredning hvor ivaretakelse av reindriften skal gjennomgås grundig. Det er ikke småpenger som står på spill. Det kostet cirka 11 milliarder kroner å bygge vindkraftverket. I tillegg kommer ytterligere fire milliarder til ny hovedkraftlinje, som Statnett tok regningen for. Samene gjør det imidlertid klart at kraftverket er ulovlig og derfor må demonteres.

– Vårt krav er at vindturbinene må tas ned og området tilbakeføres til naturen, sier Jåma.

Han får støtte av Øyvind Ravna, professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet.

– Det er et ulovlig anlegg, og da skal det i utgangspunktet fjernes, sier Ravna.

– Ifølge FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 skal ikke minoriteter nektes adgang til å utøve egen kultur, sier Ravna.

Ifølge SP-konvensjonen må inngrepet være av en viss størrelse for at bestemmelsen skal gjelde. Standarden for dette ble satt i den såkalte Poma-Poma-saken fra Peru, der byggingen av et vannverk førte til uttørking av beiteområdene til aymarafolket. Da FNs menneskerettighetskomité behandlet saken, ble det slått fast at urfolks rettigheter er krenket hvis de ikke lenger kan ha tilfredsstillende utbytte av sin næring og hvis de ikke har gitt samtykke til inngrepet.

– Man kan se for seg at Fosen Vind fjerner et visst antall turbiner for å komme under terskelen for når artikkel 27 er krenket. Men skal dommen respekteres, kan man ikke la anlegget bli stående slik det er nå, sier Ravna.

Tapt vinterbeite

Det aktuelle området brukes som vinterbeite for reinen. Her har samene holdt til i flere hundre år. Det blir imidlertid ingen reindrift i området med det første. Reinen er redd for menneskelige innretninger og unngår veier, kraftlinjer og andre inngrep.

– Reinsdyr er i utgangspunktet som et vilt dyr på linje med hjort, elg og rådyr. De trekker seg bort fra ting som har med menneskelig aktivitet å gjøre, spesielt simler med kalv. Vi har noen bukker som er mer tolerante, men de utgjør kun 3-5 prosent av en flokk. Simlene er mye mer skye, forklarer Jåma.

– Hvis turbinene blir revet i morgen og området tilbakeføres til utgangspunktet før utbyggingen, vil det fortsatt gå 50-100 år før reinlaven er tilbake. Reinlaven vokser kun 2-3 millimeter i året. Det tragiske er at skaden har skjedd. Det vil trolig ta flere generasjoner før området har samme verdi for reindriften igjen, sier Jåma.

Han er sterkt kritisk til Olje- og energidepartementets behandling av saken.

– Koblingen mellom departementet og Fosen vind er ikke bra. Statkraft er den største aksjonæren i Fosen vind, og Statkraft er eid av staten. Samtidig tok regjeringsadvokaten motpartens side mot oss i høyesterettsbehandlingen. Dette er håndtert svært dårlig av departementet, sier Jåma.

Han mener at det trengs endringer i konsesjonssystemet.

– Det må ikke være mulig for en inngrepsaktør å søke om forhåndstiltredelse til ekspropriasjon før det er rettslig avklart med de skadelidende. Dette gjelder ikke kun vindkraft, men i alle inngrepsplaner hvor natur blir truet, sier Jåma.

«Mijjen jielemh, mijjen båetije biejjieh – Vårt liv vår fremtid». I 2018 gikk samer til aksjon og stengte adkomstveien til Storheia vindkraftverk. På bildet: Niillas Holmberg, Aslak Heika Hætta Bjørn, Kjell M. Derås, medlem i Naturvernforbundets sentralstyre, og Beaska Niillas fra Norske Samers Riksforbund.

Skaper presedens

Høyesterettsdommen vil kunne få store konsekvenser og skape presedens for behandlingen av andre saker som berører samiske områder. I reindriftsområdene på Øyfjellet bygges det nå et vindkraftverk med 72 vindturbiner som skal stå ferdig i fjerde kvartal 2021, ifølge utbyggerens nettside. Saken har flere likhetstrekk med Fosen-saken.

– Utbyggerne bør stoppe utbyggingen i Øyfjellet med én gang. Denne saken vil trolig bli prøvd for retten, og reindriftens muligheter til å vinne gjennom er stor etter dommen i høyesterett, sier jusprofessor Ravna.

Dommen kan også påvirke myndighetenes syn på gruvesaken i Repparfjord, hvor Nussir vil ekspropriere områder fra reindriften. I tillegg vil den planlagte dumpingen av gruveavfall i fjorden påvirke sjøsamenes mulighet til å fiske der.

– Jeg vil tro at også departementet vil være mer kritisk til dette prosjektet etter dommen i høyesterett, sier Ravna.

I fjellandet bak Rásttigáisá i Finnmark planlegger Grenselandet et gigantisk anlegg, Davvi Vindpark. Det skal bygges opptil 267 vindturbiner i dette samiske kulturlandskapet. Også i denne saken står Naturvernforbundet sammen med samene.

– Etter dommen i Høyesterett er det ikke snakk om at Davvi kan bygges. Her kan utbyggeren bare skrinlegge planene, først som sist. Dommen slår fast at det ikke er noe prutningsmonn. Man kan ikke lenger si at reindrifta må vike, sier Kjell M. Derås i Naturvernforbundets sentralstyre.

Departementet vil involvere samene

– Olje- og energidepartementet går nå grundig igjennom denne saken, skriver departementets statssekretær Amund Vik i en e-post til Natur & miljø 25. oktober.

Vi ba en kommentar til departementets behandling av reindriftens rettigheter i denne saken. Det fikk vi ikke. Statssekretæren svarte heller ikke på om departementet på eget initiativ vil gå gjennom andre vindkraftkonsesjoner for å sikre at samiske rettigheter ikke er brutt.

– Vi har hatt et møte med Fosen Vind, samt mottatt et kort brev fra dem. Fosen Vind mener hensynet til reindriften kan sikres ved en ny søknad med ny konsekvensutredning der ivaretakelsen av reindriften gjennomgås grundig. Departementet vil vurdere fremgangsmåten Fosen Vind foreslår. Videre er vi opptatt av å ha god dialog, og vil involvere reindriften og Sametinget i det videre arbeidet. Nord- og Sør-gruppene i Fosen reinbeitedistrikt har bedt om et møte med departementet. Dette vil selvsagt bli fulgt opp, skrev Vik.

Ønsket kystnasjonalpark

Storheias skjebne kunne blitt helt annerledes. Allerede i 2009 vedtok Sør-Trøndelag fylkesting at det skulle utredes muligheter for å opprette en kystnasjonalpark i området. Fosen Naturvernforening engasjerte seg i saken, og Naturvernforbundet vedtok i 2009 å gi å gi Storheia førsteprioritet som kandidat til å bli Norges første kystnasjonalpark.

– Naturvernforbundet støtter den sørsamiske reindriftas kamp mot vindindustrien, inkludert deres rettslige steg for å få stoppet vindkraftplanene. Dette bør få oppsettende virkning fra dag én slik at anleggsarbeidene ikke starter i løpet av saksgangen, skrev Naturvernforbundet i en artikkel om saken i juli 2016.

Marsjerte for Storheia

I august 2016 arrangerte Naturvernforbundet en marsj i området på Storheia, sammen med sørsamiske og lokale organisasjoner på Fosen. Mer enn 200 personer møtte opp, og det ble en kraftfull markering mot planene. Anleggsarbeidet var allerede i gang, men de store arbeidene hadde ennå ikke startet.

– Reineiernes advokater har fremmet en sak for Fosen tingrett, og mener prosjektet er i strid med urfolks rettigheter og menneskerettigheter. De har krevd en midlertidig forføyning, altså at anleggsarbeidet må stanses mens saken behandles. Dette gir et håp om at prosjektet kan stanses, sa Steinar Nygaard, daværende leder i Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag, til Natur & miljø i 2016. Slik ble det ikke.

– Reindrift = naturvern

Leif Arne Jåma er takknemlig for samarbeidet med Naturvernforbundets folk i Trøndelag. Han mener at Naturvernforbundet og reindriften jobber for den samme saken.

– Vi trenger store og sammenhengende beitearealer med minst mulig inngrep, og det står også fremst for en naturverner. Vi håper folk skjønner det, at reindrift er naturvern. Uten reindrift ville disse områdene sett ganske annerledes ut, sier Jåma.

– Vi har fått et land til låns fra våre forfedre. Det skal vi gi videre til våre etterkommere i like god stand som vi fikk det, sier han.

Denne artikkelen ble først publisert i Natur & miljø 2-2021, november 2021.