Magert resultat for klimaet fra Doha
Lørdag endte klimatoppmøtet i Doha med enighet om blant annet en videreføring av Kyoto-avtalen fra 2013 til 2020. Det samlede resultatet er likevel svært magert, og langt ifra nok.
– Muligheten til å unngå farlige klimaendringer er i ferd med å glippe ut av hendene på oss. Det har svært alvorlige konsekvenser for mennesker og natur og hele verden. Samtidig som klimaendringene gjør seg stadig mer gjeldende over hele verden, svikter Doha-toppmøtet. Det er bra at vi har fått en videreføring av Kyoto-avtalen, men utslippsmålene som er lovet er altfor svake. Dette gjelder land innenfor Kyoto og store land som ikke deltar. De neste tre åra må vi se en formidabel mobilisering for å unngå de verste konsekvensene av klimaendringene. Vi håper neste års rapport fra FNs klimapanel vil virke som en alarmklokke på verdens statsledere. Alle land, inkludert Norge, må øke sine klimamål og det raskt, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Det er et svært svakt klimaregelverk for perioden fram til 2020 som nå er vedtatt. Utslippskuttene som Doha-møtet legger opp til, vil ikke være i nærheten av nok til å unngå farlige klimaendringer.
– Vi drar nå tilbake til Norge innbitt på å gjøre Norge til selve eksemplet på at konkrete utslippskutt er mulig. Verden skriker etter gode eksempler på land som går foran med store utslippskutt, sier Haltbrekken.
Kyoto-avtalens nye forpliktelsesperiode sikrer juridisk bindende utslippsforpliktelser for blant annet EU, Australia og Norge. For de største Kyoto-landene representerer imidlertid utslippsforpliktelsene en reell stillstand i forhold til dagens utslippsnivå. Samtidig oppfordres landene til å styrke sine klimaløfter de neste årene. Overskuddskvoter fra den første periode av Kyoto-avtalen videreføres, noe som bidrar til å gjøre ambisjonene enda svakere.
– Kyoto-avtalen har videreført et bindende avtaleverk. Det er viktig og en slik modell må videreføres også i den nye avtalen som skal vedtas i 2015, sier Ola Skaalvik Elvevold, klimarådgiver i Naturvernforbundet som har fulgt Doha-møtet.
Misnøyen har vært stor blant utviklingslandene over industrilands løftebrudd i Doha og de siste åra generelt. En rekke industriland har hoppet av Kyoto-avtalen. I Doha har særlig finansiering av klimatiltak stått sentralt. Industrilandene har nektet å tallfeste fortsatt finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Rike land har tidligere forpliktet seg til at finansieringen innen 2020 skal nå 100 mrd. dollar årlig.
– Tilliten mellom rike og fattige land svekkes når de rike landene ikke følger opp løfter om finansiering av klimatiltak og tilpasning i fattigere deler av verden. Det haster med både utslippskutt og tilpasning i de mange utviklingslandene som nå rammes hardt av et problem industrilandene har skapt, sier Elvevold.
Også forhandlingene om den nye, globale, klimaavtalen, som skal tre i kraft fra 2020, støtte på betydelige problemer i Doha. Forhandlingene begynte for ett år siden, men har gått sakte så langt.
– Klimaforhandlingene må de neste åra levere langt sterkere resultater enn man klarte i Doha. Det er den rike del av verden som har hovedansvaret for å ha skapt klimaproblemet og de må derfor skjerpe egen innsats kraftig i åra som kommer. Det er kun da vi kan forvente å få med framvoksende utviklingsland på en ny avtale i 2015, sier Elvevold.