Med hetta over hodet
Hatobjekt, ensomme ferierende barns bestevenn, islamofobt skjellsord og eggplyndrer. Hettemåken har ofte havnet i ilden. Fordi den sliter bestandsmessig er den utnevnt til årets fugl for 2011 av Norsk Ornitologisk Forening.
Hettemåke? Den plagsomme, med rusten skvækestemme, som surrer rundt båten og driter? Odd Børretzens nidvise satte ord på folkets frustrasjon:
«Jeg hater måker. Måker eier ikke samfunnsånd. «Skal ha skal ha skal ha». Jeg tør ikke tenke på hvilket parti de ville ha stemt på hvis de hadde hatt stemmerett. Under sånne forhold sier jeg til meg selv: «Jeg er glad jeg ikke kjenner en måke personlig sånn at jeg måtte oppføre meg noenlunde høflig mot vedkommende.» Jeg ville ikke hatt en måke om du ga meg en.»
Modererte måkekritikk
Børretzen sang om alle måker. Men måkene er i tilbakegang, også hettemåken. Måkeskrik er en naturlig del av kystens toner. Og Odd Børretzen selv modererte sin måke-kritikk sterkt i sommer, da han uttrykte oppriktig bekymring for måkebestanden.
«Jeg tenker meg at hvis jeg en vårdag seilte ut fjorden og oppdaget at det var noe som manglet. En lyd? En del av fjordens og verdens bilde? Og etter en tid hadde oppdaget at det var ingen måker, verken svevende over meg eller flytende på vannet. Da hadde jeg blitt forskrekket og tenkt: Hva har skjedd? Hva betyr dette? Hvor mye mer er blitt borte, som jeg ikke har oppdaget ennå?» skrev Børretzen til et initiativ fra dyrevernorganisasjonen NOAH, som fikk behørig pressedekning sommeren som var.
Ingen rypejeger
Morten Ree i Norsk Ornitologisk Forening forteller at hettemåken har hatt en betydelig nedgang, men at foreningen er usikker på omfanget av nedgangen. Derfor vil de fokusere på arten i år.
– Det er sagt flere ganger at hettemåken spiser rypeegg og rypeunger. Mange tror det. Men egentlig er den en typisk insekteter, og ingen utpreget eggerøver, forteller Ree.
Foreningen vil satse på å kartlegge hvor vanlig hettemåken er nå. I våre naboland har den hatt nedgang, med minst en halvering i Sverige siste 30 år. Fra Rogaland er det meldt om nedgang på over 90 prosent fra 1975 til 2009. I Norsk Rødliste er den oppført som «nær truet».
– Vi ønsker kontakt med folk som vet om hekkekolonier med hettemåke, sier Ree.
Litterær venn og skjellsord
I novellen «Kystlandskap» av Bjørg Vik møter vi lille Sara, som har hettemåkene som sin sommervenn. Hun ferierer sammen med sin dysfunksjonelle familie, og foretrekker å holde seg for seg selv sammen med sine måkevenner. Hun knytter seg spesielt til en måke, som dør i løpet av novellen.
Ordet «hettemåke» ble også aktualisert da en dansk arbeidstaker ble oppsagt med umiddelbar virkning etter å ha kalt en hijab-bekledt kollega nettopp hettemåke. Ordet brukes også i samme betydning på flere diskusjonsforum på internett med tvilsomt rykte når det gjelder rasisme.
Liker alle sorter vann
Men hettemåken er selv en relativt nyankommen innvandrer. Ifølge Norsk Fugleatlas ble arten første gang observert på Jæren i 1867, og spredte seg derfra til Trøndelag. Til Østlandet kom den på 1920-tallet, mens den fra cirka 1970 har spredt seg utover store deler av landet. Den holder seg ved vann, og er minst like vanlig ved ferskvann som saltvann. De fleste fuglene trekker ut av landet på vinteren. Måkene fra Jæren og Trøndelag drar primært til De britiske øyer, mens østlandsmåkene trekker mot kontinentet.
– Vi begynner registrering av hekkekolonier i vår, og håper å kunne finne bedre dokumentasjon for hvordan utviklingen for hettemåken faktisk er, sier Ree.