Fiskeoppdrett, skog, tunneler, olje og mer økologisk tilpasset landbruk. Hun har et bredt interessefelt, og er opptatt av å se sammenhenger og helhet. Men med bakgrunn fra både landbruket og oljebransjen er kanskje ikke bakgrunnen til nestleder Randi Storhaug den mest typiske du finner i Naturvernforbundet. Selv vil hun arbeide for at naturverntanken skal få mer gjennomslag, også blant bønder og matprodusenter.

– Vi må huske på at naturen er viktig for bøndene. Det er mange innen landbruket som arbeider mot nedbygging av matjord, og for å ta vare på den naturen som er viktig for matproduksjonen. Målet må være at hele landbruket skal gjøres mer miljørettet. Men jeg tror ikke at vi skal tvinge alle bønder til å drive økologisk – vi må heller gi gode incentiver og legge til rette for gode valg for alle matprodusenter. På den måten kan vi få landbruket mer med på laget, og få de til å jobbe for mer bærekraft og selvforsyning, forteller Randi Storhaug.

Spor fra nord

Hun er levende engasjert i hvordan vi kan gjøre matproduksjonen mer miljøriktig. Og med arbeidsbakgrunn fra NIBIO avdeling Særheim, som avløser i Pasvikdalen, fra gartnerskole i Ulvik i Hardanger og fra andelsgård på Randaberg sitter Storhaug med solid bakgrunn for sine meninger.

– Jeg ble altså intenst forelsket i naturen i Pasvik. Stillheten og roen du finner der er helt spesiell. Tiden jeg hadde som avløser der var helt spesiell, og ga store naturopplevelser. Jeg har stått ansikt til ansikt med tre bjørner i Pasvikdalen, sier hun intenst. Hun medgir at de 13 årene i Nord-Norge har formet henne mye. Etter Pasvik gikk turen til Tromsø.

– Der studerte jeg biologi med fokus på zoologi, og jobbet på universitetet. Det var også der jeg ble med i Naturvernforbundet. På den tiden var fylkeslaget svakt, og det ble litt ensomt å jobbe med naturvernsaker, forteller Randi, som fikk alle sine tre barn mens hun bodde i Tromsø. Men når familien skulle slå rot, gikk veien tilbake til Rogaland, der både hun og mannen opprinnelig kommer fra. «Det ble slik», forklarer Storhaug.

Ny olje i Rogaland

– Etter noen år ble jeg spurt om å bli med i styret i Naturvernforbundet i Rogaland, og det var en skikkelig opptur! I Rogaland var det mange aktive folk, et stort miljø som jobbet med ulike typer saker – og en fantastisk daglig leder, Erik Thoring, som holdt alt samlet. Han har vært kjempeviktig for at Naturvernforbundet i Rogaland har fått bygd opp senteret som nå finnes på Mostun, med våtmarkssenter, kafe, møtelokaler og flere ansatte, som underviser tusenvis av folk i året. I denne store pakka ble jeg bare en liten brikke, men det har alltid vært motiverende å være med i Naturvernforbundet på et sted der det skjer så mye, sier Storhaug engasjert.

I tillegg til landbruksbakgrunnen, har hun også jobbet noen år i oljebransjen – som de fleste i Rogaland har et sterkt forhold til. Hun har også jobbet i offentlig forvaltning i miljøavdelingen hos statsforvalteren og i kommunen som landbruks- og miljørådgiver, og som koordinator for Jæren vannområde. I senere tid har hun blitt kjent for sine kronikker og innlegg sammen med landsstyremedlem Wenche Skorge, som har vært informasjonssjef i Statoil. De er begge pådrivere for en rettferdig omstilling vekk fra fossil energi, for at Norge skal bidra til å bremse klimaendringene.

– Det er få som sier at oljekrana skal skrus av i morgen. Men det vi gjør i Norge nå er å sette rekord i nye letelisenser! Det er ikke bærekraftig, hverken økonomisk eller miljømessig. Arealene, kompetansen og arbeidskraften som i dag finnes i oljebransjen må i stedet brukes for å fremme ny industri. Skal vi fase inn ny, grønn industri, må vi også fase ut noe, sier Storhaug engasjert, og peker på samarbeidet «Broen til framtiden», der miljøbevegelse, fagforeninger, næringsliv, kirken og andre organisasjoner samarbeider for å fremme grønne arbeidsplasser.

– Men det kommer til å bli en omstilling, ikke minst her i Rogaland. Vi har vent oss til et lønns- og forbruksnivå som nok er et stykke over det vi kan ha på sikt. Alle kjenner noen som jobber i olja, og det gjør at enkelte kan ha vanskelig for å ta inn over seg at vi må slutte å lete etter ny olje. Politikerne i Norge har jo brukt oljerikdommen riktig og smart, sammenlignet med andre oljeland, men nå er det en ny tid som krever nye løsninger. Kan vi ikke vokse litt mindre, eller litt annerledes? spør hun.

Natur i helhet

NRKs naturregnskap, som ble publisert i vinter og viser hvor mye natur som faktisk blir nedbygd i Norge som følge av alle de små vedtakene om utbygginger rundt i kommunene, har blitt en vekker for mange. Også for Storhaug. Selv om de mest aktive i Naturvernforbundet vet hvordan det står til, er det et sjokk å få det presentert med bilder og lettfattelig statistikk.

– Avsløringene fra NRK viser at det er ingen som ser omfanget av vedtakene som blir gjort i en helhet. I dag er det ofte slik at man lett får tillatelse til å bygge store veier og næringsområder, men sier nei til småbønder som vil sette opp et skur eller dyrke et nytt, lite område. Det er ingen som ødelegger natur for å ødelegge natur – det finnes alltid en god hensikt med det de gjør, men det legges opp til feil valg. Vi har underskrevet avtaler om at 30 prosent av naturen skal vernes, og 30 prosent av nedbygd natur skal restaureres, innen 2030. Vi skal altså ha MER natur i 2030 enn nå, ikke mindre. Men har politikerne kunnskap til å gjøre de riktige valgene? Og hvem er det som holder regnskap og sier at vi er på ville veier?

Blir fort vant

Ville veier er det nok av i hjemfylket Rogaland. Både sør- og nordover fra Stavanger finnes enorme motorveiplaner. Verdens lengste og dypeste undersjøiske tunnel for biler bygges nå under Boknafjorden – med toplanskryss 300 meter under havet, og sidetunnel til en enorm fylling på Kvitsøy.

– Etter tidligere utbygginger har vi funnet store mengder armeringsfiber av plast, spredt i naturen. Nå begynner avfall fra byggingen av tunnelen å dukke opp. Og utfyllingene de lager for å bruke opp tunnelmassen, vil ødelegge mye natur. Vi kunne ha kjørt veldig mye gratis elferje for de pengene det koster å bygge Rogfast-tunnelen, sier Storhaug, og reflekterer litt over hvordan nye, store, naturødeleggende veier stadig blir presset gjennom.

– Vi blir jo fort vant til de nye veiene. Når veiskråningene tilplantes og gror igjen, glemmer vi fort hvor store sår det ble i naturen. Inngrepene glir etter hvert inn i landskapet, og da vedtar vi nye prosjekter igjen uten å tenke oss om.

En folkebevegelse

Det er hårete mål Naturvernforbundet har satt for seg selv. 45 000 medlemmer før neste landsmøte. De vil bli en folkebevegelse. Og Randi Storhaug er klar til å bidra.

– Da jeg ble spurt om å stille som nestleder, måtte jeg jo gå noen runder med meg selv. Men jeg synes organisasjonsutvikling er interessant, og kan ta med meg kunnskapen jeg har fra å ha jobbet i både landbruket, oljebransjen og offentlig forvaltning. For å nå målet mener Storhaug at vi må satse mer på å fortelle om løsninger – ikke bare problemer. Samtidig må vi kreve at miljøtiltak faktisk er reelle, og avdekke grønnvasking.

– Vi er de som må gjøre det grønne skiftet grønt! Vi må fremsnakke smarte løsninger, mindre forbruk og endret tankegang – ikkebare et teknologiskifte. Elsykkel kan være et eksempel – den er fantastisk, og kan erstatte bil for mange. Prosjektet med gratis buss i Stavanger var et spennende prosjekt, og jeg skal ikke si at det var det beste man kunne gjøre, men det var i hvert fall noe! Det var et initiativ som kom folk til gode, bidro til sosial rettferdighet og gjorde det enklere å la bilen stå. Og det trenger vi – på ettermiddagene er det travelt i Tjensvollkrysset i Stavanger. Hvorfor? Jo, fordi der ligger idrettsanleggene som alle skal til! Er det ikke litt ironisk?