Mer mens i monitor, takk!

Nesten halve den voksne befolkninga blør, men omtrent ingen snakker om det. Engangsplast er ut på alle fronter, men dominerer fortsatt mensen.

pernille portrett
Pernille Bonnevie Hansen

Handelsstanden pusher engangsprodukter av 90 prosent plast rett mot kroppens mest sårbare deler, uten å fortelle oss om alternativene som utkonkurrerer bind og tamponger på økonomi, velvære, helse og miljø. Det er på tide snu skuta, og derfor markeres Environmenstrual week internasjonalt denne uka. 

Det er gammelt nytt at engangsplast er ut: Med siste prishopp i mai sank endelig det norske plastposeforbruket ned mot samme nivå som våre naboland. Vi har for lengst skaffet oss tøyhandlenett og flergangskaffekopp, og vi ser flerbruksalternativer ta sin plass rundt oss, på område etter område. Én sektor henger merkelig nok igjen i fortida: menstruasjonsprodukter.  

Eller kanskje er det ikke så merkelig? Hvordan skal vi få høre om flergangsprodukter som menskopp, tøybind og menstruser når vi nesten ikke snakker om mensen? Vi er i 2024, men fremdeles skjules tamponger og bind i genserermet og baklommer, og vi bekymrer oss over flekker på klær og oppfatninger om urenslighet. Jeg husker min første samtale med pappa om mensen: Jeg ville helst bare synke gjennom gulvet. Over halvparten av alle kvinner har vært flaue over å ha mensen. Men kanskje er det håp for ei bedre framtid for både vulva og verdenshav, nå som vi forsiktig begynner å skape rom for å snakke om kvinnehelse. 

Hva er det så vi får servert i menstruasjonsproduktene som er hyllevare på matbutikken? Én ting er andelen plast, som gir klam hud og uggen lukt. Legg til rester av blekemidler brukt for å gjøre produktene hvite. Men det blir verre: En ny studie av tamponger på det amerikanske markedet fant giftige metaller som kadmium, bly og kvikksølv i alle. Faktisk er det lite regulering på hva bind og tamponger kan inneholde – også her i Europa. 

For miljøet kommer den største kostnaden når engangsproduktene har gjort jobben sin. Gjennom et menneskeliv utgjør 14 000 brukte engangsbind og tamponger et 200 kilos søppelberg. Mens makrellboksen lar seg smelte om i det uendelige, har en brukt tampong svært liten verdi for oss. I Norge sender vi den til forbrenning sammen med resten av restavfallet, i mange andre land vil den havne på ei fylling, hvor det tar naturen opptil 500 år å bryte den ned. Og selv om vi vet bedre, havner bind, tamponger og innpakningen deres altfor ofte i do. Mensprodukter på avveie er et av de største problemene for norske renseanlegg. Det som slipper gjennom, ender som mikroplast i havet. 

Det aller enkleste skrittet for deg som forbruker, er å alltid bruke søppelbøtta. Klar for et lite skritt til? Se etter svanemerkede produkter, de er bedre for kroppen din og bedre for miljøet. Vil du gjøre noe som virkelig monner? Slå opp med engangsproduktene. Jeg gjorde det i 2010, og anslår at skiftet har kutta mine menskostnader med 90 prosent. Det gjør pakking enklere når jeg reiser, underlivet mitt har det bedre, og jeg vet at jeg har redusert egen miljøbelastning. 

Egentlig var det bare flaks at jeg fikk sjansen til å kaste ut engangsmensproduktene for 14 år siden: Jeg leste en Facebook-post fra en bekjent, som selv hadde tatt skrittet og var strålende fornøyd. En ny verden åpnet seg for meg, fordi denne ene personen turte å skrive åpent om et tema mange unngår. Naturligvis burde jeg fulgt etter på samme måte. Det gjorde jeg ikke, men jeg gjør opp for det nå. Vil du også slå opp med engangsbind og tamponger? Snakk om det!