– Kjøkkenet er et av de viktigste rommene i huset for meg. Det skal være et sosialt rom og har en meditativ funksjon i livet mitt. Jeg bruker kjøkkenet som et sted å lande etter arbeidsdagen. Der kan jeg stå og holde på med mitt. Det er taktilt arbeid. Her er det viktig hvordan det føles å ta på redskapene og matvarene, sier Mia Frogner.

Ser til bestemødrene
Hun er kokebokforfatter og driver den veganske matbloggen Green Bonanza. Der har hun i flere år skrevet om hvordan hun forsøker å gjøre kjøkkenet sitt mer plastfritt. Det har handlet om å ta bevisste valg for å finne rutiner og løsninger som gjør plastforbruket så lavt som mulig, men som også harmonerer med en travel hverdag.

– Jeg blir inspirert av bestemødrene mine sine holdninger og tradisjoner rundt mat. Jeg hadde besteforeldre som bodde på gård og husker kjøkkenet som det eneste rommet i huset som alltid var godt og varmt. Som voksen har jeg tatt med meg den rollen måltidet har og at det alltid er litt hellig når alle setter seg ned ved bordet. I mitt liv har kjøkkenet alltid vært der man har de beste samtalene, sier Frogner.

Kjøper mer sesongbasert
– Jeg synes det er absurd at vi bruker noe så lite nedbrytbart som plast til engangsbruk. Etter at jeg ble mer bevisst på dette ser jeg det over alt hele tiden, sier bloggeren.

For tre år siden begynte hun å skrive om å gjøre kjøkkenet sitt mer plastfritt. Kampen pågår ennå.

– Jeg begynte med å bruke opp alt jeg hadde. Jeg tror ikke på å kaste det man har for å kjøpe alt nytt. En slik livsstilsendring skal ikke handle om å øke forbruket. Vi har faset ut det vi har hatt av plast. Samtidig forsøker jeg å redusere bruken av matvarer som alltid er i plast og kjøpe mer av det andre. Frukt er ikke noe problem, men til middag blir det mye sesongbaserte matvarer som hodekål og purre. Det har vært viktig for meg å ikke være så streng mot meg selv at jeg ikke kan kjøpe tomater pakket inn i plast uten enorme kvaler. Jeg har funnet en gylden middelvei. All respekt til de som driver med zero waste, men jeg blir sur av å reise byen rundt for å finne mat jeg kan spise.

Kampen som bare blir tøffere
Å velge plastfritt har ikke blitt lettere, forteller Frogner. Da hun flyttet fra Grønland i Oslo til Nesodden ble hun mer avhengig av matvarekjedene og deres plastinnpakkede mat. I et blogginnlegg forsøker hun å  handle inn til middag på Meny uten engangsemballasje og ender til slutt opp med en middag uten en skikkelig proteinkilde.

– Da innså jeg at det å droppe løsvekt også er en måte å effektivisere butikken på. Det tok en evighet for fyren i kassa å slå inn alle kodene. Jeg ble stående i en kø som bare ble lengre og lengre. Etterhvert ville jeg bare forsvinne.

Kjøper inn stort og lagrer på norgesglass
Jeg synes at man har stoppet litt opp med å forsøke å finne alternative stoffer til plast som er nedbrytbare. Det er lite innovasjonsvilje fra de som gjør pakkinga, mener Frogner. Nå forsøker hun å kjøpe inn i store kvanta hver gang hun finner varer i løsvekt. Tørrvarer oppbevarer hun i norgesglass som kan stables oppå hverandre i skap og skuffer.
– Ett triks hvis alt ikke får plass i glasset er å oppbevare de halvtomme posene på et eget sted, sier hun.

Å være kreativ med det man har
– Jeg bruker ikke plastposer eller folie, men heller bivokspapir eller papirposer. Jeg skulle ønske det ikke trengte å være en nisje. Besteforeldrene våre gikk på butikken og ba om ti poteter og en halv kilo sukker. Det var en generasjon som kunne mye som vi ikke kan. Å koke kraft og å bruke restemat føler jeg er en arv fra den generasjonen. De gjorde det av nødvendighet, sier bloggeren.
– Jeg synes man kan være kreative med det man har heller enn å kaste og kjøpe nytt. Vi blir mindre bevisste på hva vi kaster og hvor det blir av, og hvorfor vi gjør det. Kanskje mest hvorfor, sier Mia Frogner.

Det første steget mot et mer plastfritt kjøkken kan være å koke suppe på rotgrønnsaker. Det er lettere å handle etter sesong når man skal unngå plastemballasje Foto: Mia Frogner.