Vilt, ville og tamme reinsdyr og villsau

Dette er dyr som går ute hele året. De lever av det naturen har å by på og fôres ikke opp med mat som kunne ha vært menneskemat. Det betyr lav miljøbelastning og god smak.

I de fleste tilfeller vil lovlig jaktet norsk vilt være bærekraftige valg. De fleste større butikkjeder har god kontroll på opphavet til kjøttet. Når det gjelder mindre butikker og restauranter kan det derimot være kjøpt ulovlig. Spør derfor på restauranten om viltets opphav.

Kje (geit)

Kjekjøtt er ukjent for de fleste av oss, til tross for at det er både proteinrikt, magert og velsmakende. For at  norske geiter skal holde ved like melkeproduksjonen, blir det hvert år født rundt 60.000 geitekillinger i Norge. Bare 30 prosent av dem blir til nye melkegeiter. Siden det er lite økonomi i å ale opp killingene, blir tonnevis med kjekjøtt destruert hvert år. Dette er dårlig utnyttelse av ressurser, og lite etisk forsvarlig. En del halal-slaktere selger kjekjøtt. Man kan også finne det i slakterbutikker og dagligvarebutikker med spesielt godt utvalg. Spør etter kjekøtt i kjøttdisken!

• Les mer om kjekjøtt på Valdres-killing

Høns

Tidligere var det langt vanligere å bruke høns som mat. De fleste av dagens verpehøns destrueres eller brukes til dyrefôr når de ikke lenger er effektive nok som eggleggere. De kunne godt vært brukt som mat! Høns tar lengre tid å tilbrede enn kylling, men de smaker mer, og er uunnværlige i for eksempel hønsefrikassé. Høns er rimelig kjøtt, og hel, frossen høne er å få kjøpt i en del dagligvarebutikker.

• Se også: Oppskrifter med høns (Matprat.no)

Økologisk kjøtt

Ø-merket kjøtt kommer fra gårder som drives økologisk. Dyrene ales opp på fôr som er produsert uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler. Bearbeidede produkter som leverpostei og pølser inneholder lite tilsetningsstoffer. Økologisk kjøtt finner du i dagligvarebutikker med godt utvalg.

• Her får du oversikt over hvor du får tak i økologisk mat (Oikos)

Fra hode til hals

«Dersom man først skal drepe et dyr, er det eneste høflige å benytte seg av alt sammen» skrev kokk Andreas Viestad i en kronikk i Dagbladet 23. oktober. «Men aldri i menneskets historie har vi spist så mye kjøtt. Og aldri har vi nyttiggjort oss så lite av dyret.» 

Dersom man først skal drepe et dyr, er det mest miljøvennlig å benytte seg av alt sammen. Hva betyr det i praksis for en person som vil leve miljøvennlig, men ønsker å spise kjøtt av og til? Ikke velg bare fileter til middag. Dersom flere spiser kyllingklubber, leverpostei, smalahove og blodpudding, bruker man flere deler av dyret. Målet er selvfølgelig ikke å spise mer kjøtt, men at man trenger å slakte færre dyr og reduserer miljøbelastningen ved kjøttproduksjon på den måten.