Miljø- og naturkonsekvenser av potensielle energibærere

Bakgrunn

• Utfasing av fossil energibruk må skje på en energieffektiv og miljøvennlig måte.
   
• Elektrifisering direkte fra nettet eller via batterier er den mest energieffektive måten å gjøre det på.
   
• Energieffektivisering og energisparing er det viktigste for å frigjøre energi slik at fornybar energi kan erstatte fossil energi.

Hovedbudskap om hydrogen, ammoniakk, syntetisk drivstoff, biogass og biodrivstoff

• Grått hydrogen fra fossil energi uten karbonfangst og lagring vil ha store klimagassutslipp slik at det ikke er akseptabelt.
   
• Blått hydrogen basert på fossilgass med karbonfangst og lagring vil bidra til å forlenge oljealderen, med tilhørende negative konsekvenser for natur og klima. Blått hydrogen vil øke klimagassutslippene fra restutslippene etter karbonfangsten og fra metanlekkasjer, samt i de fleste tilfeller fra den ekstra energien som trengs til selve fangsten. Mengden vil variere med valg av prosess.
   
• Grønt hydrogen og grønn ammoniakk er framstilt fra fornybare energikilder med elektrolyse.
   
• Hydrogen og ammoniakk som skal brukes, må ikke være produsert med fossil energi, men være grønn. Det forutsetter at fornybare energikilder som benyttes til framstilling ikke har uakseptable konsekvenser for naturmangfold og miljø. Grønn hydrogen og ammoniakk kan ikke legitimere utbygging av naturødeleggende vann- og vindkraft.
   
• På grunn av høyt energiforbruk ved framstilling, lav virkningsgrad totalt og en usikker klimagevinst bør syntetisk drivstoff ikke bli et satsingsområde.
   
• Biogass har fordelen av å inngå i et naturlig kretsløp, og det er potensial for økt produksjon fra organisk avfall.
   
• Flytende biodrivstoff kan på en grei måte tas raskt i bruk, men bioressursene er knappe, og omdanningsprosessen til flytende drivstoff er energikrevende. Det er nødvendig at det stilles langt sterkere krav til framstillingen. Videre mangler det en helhetlig plan som viser hvor mye bioressurser som kan høstes på bærekraftig vis, og hvordan ressursene bør brukes til beste for miljøet. Biokull til reduksjonsmiddel i industrien er et viktig anvendelsesområde.
   
• De ulike energibærerne bør prioriteres etter følgende prinsipper, men manglende moden teknologi og lang innfasingstakt gjør at tidsperspektivet vil variere:
  • Elektrifisering direkte eller via batterier bør ha forrang der dette er teknisk mulig.
  • Deretter er det biogass som bør prioriteres, og det vil i hovedsak gjelde tyngre kjøretøy og ferjer for bruk over lengre distanser. På kort sikt kan biogass tas i bruk der hvor fossilgass brukes i dag. Biogass kan i framtida også brukes som reduksjonsmiddel i industrien.
  • Hydrogen bør brukes der biogass ikke strekker til, og det gjelder både i transportsektoren og i industrien. I tillegg kan hydrogen brukes som energilager, for eksempel når man kombinerer solceller med vindenergi.
  • Ammoniakk kan lettere lagres og transporteres enn hydrogen og har derfor noen logistiske fordeler og egner seg derfor godt til bruk i blant annet større skip.
  • Hydrogen og ammoniakk bør primært brukes i brenselceller for å lage strøm til elektromotorer. Å bruke hydrogen eller ammoniakk i forbrenningsmotorer krever mye energi og er ikke å anbefale, i hvert fall ikke på lang sikt.