Miljøkonsekvensene av plastforsøpling
Plast er i ferd med å bli et av våre største miljøproblemer. Hvis vi ikke stanser forsøplingen nå, vil det i 2050 være mer plast i havet enn det er fisk.
Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i verdens hav. Mellom 70 og 80 prosent av dette er plast. Kaster du en plastflaske i havet, tar det 450 år før den er borte, et fiskegarn tar 600 år. Og hiver du en isoporplate i sjøen, tar det 50 år før den er brutt ned. I mellomtiden er den blitt til tusenvis av små biter som fugler og fisker tror er mat.
Tusenvis av tonn mikroplast
I tillegg til forsøpling av poser, plastbiter og emballasje kommer myriader av små biter med mikroplast. Dette er ørsmå partikler som er tilsatt i maling, skrubbekremer, tannpasta og en rekke andre produkter vi bruker i det daglige. En av de største kildene til mikroplast er bildekk. Hvert år dannes det cirka 8 000 tonn mikroplastpartikler i Norge, og cirka halvparten stammer fra bildekk, ifølge en rapport Mepex lagde for Miljødirektoratet i 2015.
Mikroplastpartiklene har den egenskapen at de trekker til seg miljøgifter fra ulike utslippskilder. Allerede på 1960-tallet fant man ut at ørsmå dyreplankton spiser slike plastpartikler. På den tiden var mengden plast i verdens hav langt mindre. Nå er plastforurensningen formidabel. Stadig mer tas opp i næringskjeden.
Plastforurensningen rammer alledere havets økosystemer hardt. Her er noen eksempler:
■ I januar 2017 strandet en syk gåsenebbhval utenfor Sotra. I magen ble det funnet emballasje fra sjokolade, kyllingvinger og andre plastbiter. I alt tretti plastposer ble funnet i magen til hvalen.
■ En studie av mageinnholdet i havhester på Lista fra 2011 viser at 98 prosent av fuglene hadde plast i magesekken. Gjennomsnittet var 46 biter. (Kilde: OSPAR)
■ En undersøkelse viste at 20 prosent av undersøkte krabber i Barentshavet hadde plastbiter i magen. (Kilde: Havforskningsinstituttet)
■ I Stillehavet mellom Japan og USA har det dannet seg «øyer» av plastavfall, som i areal er flere ganger større enn Norge.
■ Sommeren 2013 drev en stor spermasetthval død i land i Nederland. Det ble funnet 59 ulike plastobjekter på tilsammen 17 kilo i hvalen. Mageinnholdet besto av tau og garn, plastposer og plastflasker. (Kilde: Aftenposten)
Påvirker hormonene våre
Plastavfallet inneholder flere typer miljøgifter. Flere av disse stoffene påvirker hormonbalansen vår om vi får dem inn i kroppen. De kan redusere fruktbarheten og påvirke sexlyst og læringsevne og gi oss høyere blodtrykk og øke faren for kreft.
Hva kan du gjøre?
■ Husk å ta med deg vann og annen drikke hjemmefra, så slipper du å kjøpe plastflasker når du er ute på tur.
■ Q-tips, tamponghylser og andre plastgjenstander skal i søppelbøtta, ikke i do.
■ Bruk søppeldunker eller ta med deg søppel hjem. Meld fra til kommunen om du ser det flyter over av søppel noe sted. Og ta deg gjerne tid til en 2 minutters ryddeaksjon av andres plastsøppel.
■ Kildesorter avfallet ditt. Finn ditt lokale leveringssted på sortere.no.
■ Bli med på Strandryddedagen.
■ Dersom du bor Østfold, Vestfold eller Sogn og Fjordane kan du delta i Kystlotteriet. Les mer om det her.
Mer informasjon om plastavfall finner du hos Hold Norge Rent.
Støtt Naturvernforbundets arbeid og bli medlem idag!