Mobiliserer mot oljeboring i Lofoten
30 år etter kampen om Alta sliper partene våpnene til vår tids store miljøkamp om oljeboring i Lofoten. I potten ligger verdens siste store torskestamme, de største kaldtvannskorallrevene som finnes og en uhorvelig mengde olje og gass.
– Gro Harlem Brundtland innrømmet i ettertid at Alta-demningen aldri skulle ha vært bygd. Jens Stoltenberg bør ta angeren på forskudd og stanse utbyggingen i Lofoten nå, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.
Folkeaksjonen mot oljeboring, miljøorganisasjoner og fiskere ruster nå til kamp. Før påske skal regjeringen bestemme seg for om den skal åpne for en konsekvensutredning av utbygging i de fiskerike og sårbare områdene. Motstanderne ser på en slik konsekvensutredning som første skritt på veien til oljeboring.
Vardebrenning og fakkeltog
– Vi trenger ikke mer kunnskap. Vi vet mer enn nok til å si nei til oljeutvinning utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, sier Haltbrekken.
Første store markering denne våren var vardebrenning 19. februar. Da brant varder over hele landet for å varsle fare, slik de gjorde i gamle dager da fiender nærmet seg. Den 9. mars arrangeres det fakkeltog i Oslo. I tillegg blir det mange lokale aksjoner i tiden fremover.
– Vi gikk på en smell i Alta, det skal vi ikke gjøre i Lofoten. Men hvis vi skal vinne denne runden trenger vi et sterkt folkelig engasjement. Derfor må vi mobilisere alle gode krefter i tiden frem mot påske, sier Haltbrekken.
– Vår tids store miljøkamp
Og engasjementet er stort. Akkurat som i Alta-saken, rører Lofoten ved noe dypt i nordmenn. Det dreier seg om bærekraftig bruk av ressurser og bildet vi har av ren norsk natur, på sitt vakreste, akkurat slik det gjorde i Alta.
– Lofoten er vår tids store miljøkamp. Det handler om klima, natur og fornybare ressurser – og hvor vi skal sette grensen. Stanser vi ikke oljeboringen her, vil også andre sårbare områder bli åpnet i neste omgang. Lofoten kan bli veiskillet hvor vi staker ut en annen kurs, bort fra oljeavhengigheten mot en mer bærekraftig fremtid, sier Haltbrekken.
Det haster for oljebransjen
Statoilsjef Helge Lund på sin side legger ikke skjul på hva som står på spill for oljebransjen.
– Jeg går ikke ut og argumenterer for olje- og gassutvinning i disse områdene for å bli populær. Jeg gjør det fordi det er svært viktig for næringen. Det er lange letetider i denne bransjen, og det haster å få tilgang til nye områder, sier han til Teknisk Ukeblad.
Stein Lier-Hansen, direktør i bransjeorganisasjonen Norsk Industri, forstår ikke motstanden mot konsekvensutredning.
– Jeg kan ikke skjønne at det går an å si nei til en konsekvensutredning. En konsekvensutredning etter petroleumsloven er ikke et vedtak om utbygging. Vi kan dokumentere her i dag 10-12 eksempler på konsekvensutredninger som ikke har ført til utbygging. At det ofte er det normale, det er riktig. Men de blir da gjennomført i tråd med den kunnskapen man har fått gjennom konsekvensutredningen, sier Hansen til Teknisk Ukeblad.
– Noen må si stopp
Ola Skaalvik Elvevold, leder i Natur og Ungdom (NU), mener imidlertid at det er på tide å sette grenser for oljeindustrien.
– Dette er en næring som i førti år stort sett har fått det som den har ønsket seg.
Oljeindustrien har trukket lenger nord og lenger inn mot kysten. Det er et stadig press mot mer sårbare områder. Dette er ikke en næring som sier: ”Nå er vi mette, nå har vi fått nok.” Det kreves at noen sier stopp. Og nå er det nok, sier Elvevold.
Livsviktig for kystfiskerne
Norges Kystfiskarlag står sammen med Folkeaksjonen og miljøorganisasjonene i kampen mot oljen. For fiskerne er det svært mye som står på spill.
– Denne saken er livsviktig. Dette gjelder et av de store fiskeriene, som gir grunnlaget for at vi kan ha en kystfiskerflåte, både i nord og sør. Fisket i Lofoten er ryggraden i svært mange lokalsamfunn, og slik har det vært i hundrevis av år, sier Arne R. Hole, som er daglig leder i Norges Kystfiskerlag.
Han forklarer at sokkelen utenfor Lofoten er så smal at det ikke vil bli mulig å kombinere olje og fiskeri. Dessuten frykter fiskerne hva seismikk og de store utslippene av produksjonsvann vil gjøre med gytefeltene, der myriader av yngel og larver myldrer i vannmassene.
– Fisk er fremtiden, ikke olje
– Hvorfor finner vi ikke yngel i Nordsjøen? Vi er redde for hva utslippene gjør med livet i havet. Det er ikke snakk om å leve side om side. Installasjonene vil fortrenge fiskeriene. Enten har vi et levende og bærekraftig fiske i disse områdene, eller så blir det olje, som bare vil vare i et lite tidsvindu, sier Hole.
Han er ikke i tvil om hvilken ressurs som er viktigst for Norge.
– Fiskeri har til alle tider vært en bærebjelke i det norske samfunnet. Slik kan det fortsatt være. Det er fisk som skal erstatte oljen, sier han.
Han får støtte av NU-leder Elvevold.
– Denne kyststripen gir millioner på millioner av måltider til verden i dag. FN sier at verdens matproduksjon må økes med 50 prosent innen 2050 for å dekke behovet. Det kan bare gjøres gjennom fornybar matproduksjon. Det er det de driver med langs norskekysten, sier han.