Flommer og tørke, i en utbredelse og med en styrke verden knapt har sett før, har skapt ufattelige lidelser den siste tiden. I Mexico og Colombia har jordskred igjen tatt liv og gjort mange hjemløse. Flommen i Pakistan er den største på 110 år, og hetebølgen i Russland er den mest voldsomme som er registrert i landets historie. Kina vært plaget av flommer og jordras, og Afrika sør for Sahara og Venezuela har opplevd alvorlig tørke. Tusenvis har dødd, mangfoldige millioner har mistet sine hjem. Skal vi tro direktør Pål Prestrud ved Cicero Senter for klimaforskning må vi venne oss til slike forhold.

Ekstrem normal
– Det er dette som vil bli normalen. Alle klimamodeller viser at ekstremværet vil bli mer intenst og hyppigheten vil øke. Frekvensen øker og vil øke fremover. Det FNs klimapanel har forutsagt om ekstremvær, det skjer nå, sier Prestrud, som er direktør i Cicero.

Lignende spørsmål ble reist etter den voldsomme hetebølgen i Europa i 2003, som var den varmeste på det europeiske kontinentet siden 1540. Studier viser at det er svært sannsynlig at menneskers utslipp av klimagasser har doblet risikoen for ekstreme hetebølger, ifølge en artikkel fra Verdens meteorologiske organisasjon (WMO).

– Selv om man trenger lengre tidsserier for å avgjøre om en enkeltstående hendelse skyldes klimaendringer, samsvarer de nylige hendelsene med det FNs klimapanel har forutsagt om mer hyppig og intenst ekstremvær som følge av global oppvarming, skriver WMO i sin artikkel.

Clinton og Medvedev
I sommer har også flere statstopper knyttet sammenhengen mellom klima og ekstremvær.

– Du kan ikke peke på noen bestemt katastrofe og si ”den var forårsaket av.” Men vi er i ferd med å endre verdens klima (…) Når du opplever endringer som påvirker været slik vi ser nå, tror jeg dessverre det er forutsigelsene om flere naturkatastrofer som utspiller seg, sa Hillary Clinton til pakistansk TV.

Russlands president Dmitrij Medvedev sa følgende i en tale til Sikkerhetsrådet i august:

– Ingen av oss kan si hvordan neste sommer vil bli. Værmeldingene varierer kraftig. Alle snakker om klimaendringer nå. Uheldigvis er det som nå skjer i våre sentrale regioner bevis for globale klimaendringer, fordi vi aldri tidligere i vår historie har opplevd slike værforhold.

Arktis og smelting
Det har også skjedd ekstraordinære hendelser i Arktis. I august brakk et 270 kvadratkilometer stort område løs fra Petermannbreen ved Grønland og dannet en gigantisk isøy, 28 kilometer lang. Det er den største kalvingen som har skjedd i nyere tid. Samtidig kommer det rapporter om kraftig issmelting på Grønland. Britiske forskere har ifølge Sky News registrert en uvanlig stor nedsmelting i området hvor de gjør sine målinger, i nærheten av Søndre Strømfjord. Også nedsmeltingen av havisen i Polhavet ble betydelig. Årets minimumsnivå endte like over  2008-nivå i midten av september. Det isdekte arealet var da svært lite, hele 2 millioner kvadratkilometer mindre enn normalen.

– Vi ser at smeltingen går mye raskere enn det FNs klimapanel forutsa. Hvis utslippene av CO2 fortsetter å øke som nå, vil sommerisen trolig være borte fra Arktis mellom 2040 og 2050, sier professor Ola M. Johannessen i Nansensenteret ved Universitetet i Bergen.

Johannessen er imidlertid forsiktig med å knytte enkeltstående hendelser som kalvingen ved Petermannbreen til global oppvarming.

– Det er helt klart at vi har en global oppvarming, og at den er menneskeskapt er det ingen tvil om. Men når det gjelder regionale svingninger, er det vanskelig å si om de er forårsaket av mennesker eller naturlige variasjoner, sier Johannessen.