Nasjonalparker på pause
I 2021 ble det lagt frem forslag til åtte nye nasjonalparker, samt flere utvidelser av eksisterende verneområder. Fire år etter er ingen av disse planene gjennomført.
André Marton PedersenØystesefjella nord for Hardangerfjorden er et rikt fjellområde med få inngrep. Av 46 områder som ble foreslått som nye eller utvidede nasjonalparker i 2020, var det en av de ti som nådde frem til anbefaling fra Miljødirektoratet i 2021. Men nå har prosessen stoppet. Og ikke bare i Øystesefjella – ingen av de foreslåtte områdene er vernet ennå, fire år etter at planen kom.
– Vern av nye nasjonalparker krever kommunal aksept. Det ble innført som en del av oppdraget for dette arbeidet i 2021, forteller fagdirektør for verneområdeseksjonen i Miljødirektoratet, Gunnar Kjærstad.
Redde for restriksjoner i nasjonalparker
– Mange grunneiere er redde for restriksjoner, selv om det kommer penger til bevaring og skjøtsel. De påvirker kommunene, for å unngå vern. Det ligger i tiden at kommunene får mer makt i natursaker. Gang på gang ser vi at kommunene får siste ordet, sier Klaus Rasmussen, leder i Naturvernforbundet i Hardanger.
I Øystesefjella har to av de berørte kommunene vedtatt at de ønsker nasjonalpark her – men den tredje, Kvam, sier nei. I Norge er det nok til å stanse hele verneprosessen.
– Vi ble litt overrasket over at det var så sterk motstand. Folgefonna nasjonalpark kom tidligere, og gikk igjennom. Folk er glade i naturen, men å få vernestempel vil de ikke. Det sitter langt inne, sier Rasmussen.
Må avveie
– Alle de foreslåtte områdene har store naturverdier. Vårt oppdrag er å klarlegge hvilke samfunnsinteresser det er i disse områdene. Da må det gjøres avveininger mellom natur og andre samfunnsinteresser. Det ligger i det at det ikke bare er naturverdier som avgjør hva som blir vernet, forklarer Kjærstad.
Arnodd Håpnes, fagrådgiver i Naturvernforbundet, synes prosessen nærmer seg en farse siden det ikke er de reelle naturverdiene som styrer hva som vernes. At ingen av de foreslåtte utvidelsene eller nyetableringene av nasjonalparker er gjennomført, er et brudd på målene i FNs naturavtale og anmodningene om å verne 30 prosent av naturen, mener Håpnes. I dag er kun 12,3 prosent av Norges landareal vernet som nasjonalpark eller naturreservet.
– Kommunene får vetorett. Naturfaglige og økologiske vurderinger settes til side. Det er kun kommunestyrene som får anledning til å bestemme om et område skal vernes eller ikke. Det er en lite kunnskapsbasert prosess som ikke fører oss nærmere et representativt vern av våre viktigste naturverdier i tråd med behover som forskningen dokumenterer, sier Håpnes.
Lang prosess
Å få vernet natur i Norge er en lang prosess. Allerede i 2011 krevde Naturvernforbundets landsmøte at arbeidet med en supplerende verneplan måtte starte. Bakgrunnen var at forbundet ønsket et mer representativt utvalg av norsk, vernet natur. I Norge har vi vernet mye høyfjell (på fastlandet) og isbreer (på Svalbard), mens relativt få produktive områder med rik natur har vært gjenstand for vern som nasjonalpark. To områder ble spesielt foreslått i uttalelsen – Preikestolen i Rogaland og Storheia i Trøndelag. Førstnevnte ble tatt vekk fra verneplanene på grunn av lokal motstand, sistnevnte er bygd ut som vindkraftområde.
Arbeidet startet imidlertid ikke for fullt før i 2016, da stortingsmeldingen om naturmangfold ble lagt fram. I 2019 skulle statsforvalterne spille inn verneforslag. Hele 1300 forslag til områder kom inn. Over halvparten ble avvist i første runde, og henvist til eventuelt frivillig skogvern. Så, i det endelige forslaget fra Miljødirektoratet, var det 275 områder igjen. Miljødirektoratet fikk oppdragene fra Klima- og miljødepartementet i 2020. De skulle utrede supplerende vern som skulle sikre at vi tok vare på flere sårbare naturtyper, samt en egen utredning om 46 områder som var foreslått vernet som nasjonalpark. En solid økning i antall nasjonalparker, som ville sikret Lars Monsen jobb i mange år hvis alle skulle presenteres på NRK.
Andre Marton Pedersen46 nasjonalparker blir til tre
I bestillingen fra departementet ble det forutsatt «at det skal være lokal medvirkning og aksept for opprettelse av nye nasjonalparker og departementet ber i oppdraget om at aktuelle forslag diskuteres med berørte kommuner». Dette tolkes som at alle berørte kommuner måtte støtte en verneprosess. De aller fleste områdene, blant annet alle i Rogaland (det eneste fylket som til nå er uten nasjonalpark), falt ut av planene på grunn av kommunal motstand.
De 46 områdene som ble foreslått som nye nasjonalparker, kokte dermed ned til ti. Fire av disse er nye, og seks er omgjøringer av landskapsvernområder til nasjonalparker. Per i dag er det kun tre av disse som er på vei til å kunne bli nye nasjonalparker – Masfjordfjella, Hornelen og Ålfotbreen, alle i Vestland fylke. I tillegg utredes en mulig ny nasjonalpark i Ytre Vikna i Trøndelag, som ikke var foreslått i de opprinnelige planene. Resten har falt ut på grunn av lokal motstand.
– Vi fryktet at hele denne prosessen skulle ende med et mageplask på grunn av kommunenes vetorett. Dessverre virker det som om vi får rett. I andre land er det naturverdiene som styrer hvilken natur som blir vernet – ikke kommunestyret i de kommunene som denne naturen tilfeldigvis ligger i, bemerker Håpnes. Han mener også at myndighetene må bevilge mer penger til vern.
Mulig støtte til fire nasjonalparker
I Sunnmørsalpene er det Ørsta kommune som ikke vil verne. I Øystesefjella er det Kvam kommune. Det er uenighet mellom Valle og Sirdal kommune i Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane, mens det også er lokal skepsis til nasjonalpark i Lyngsalpan, Sylan og i Trollheimen-Innerdalen. I sistnevnte sak er det motstand mot vern i både Oppdal, Rindal, Surnadal og Rennebu kommune.
I tillegg til de som skrinlegges nå på grunn av lokal motstand, ble hele åtte planer om nye nasjonalparker skrinlagt i forkant av fremleggingen i 2021. Det gjelder Kvænangsvidda-Nabar i Finnmark, Treriksrøysa i Troms, Preikestolen i Rogaland, Kvitladalen-Bjordalen i Rogaland/Agder, Viglesdalen i Rogaland, Ottadalen i Innlandet, Naustdal-Gjengedal i Vestland og Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane i Rogaland/Agder.
Også tidligere har naturvern tatt tid. I 1991 hadde Norge kun 16 nasjonalparker. Da utarbeidet daværende miljøvernminister Thorbjørn Berntsen en plan for opptrapping av etableringen av nasjonalparker. Men det tok hele 19 år før områdene som var foreslått til vern, faktisk var etablerte som nasjonalparker.
Svekker vern av vassdrag
Behandlingen av en stortingsmelding om vern mot flom og skred endte med at det blir lettere å få godkjent kraftutbygginger i vernede vassdrag.
– Vi kan ikke godta at over femti år med vassdragsvern settes i fare på denne måten, sa Naturvernforbundets leder Truls Gulowsen i forbindelse med saken. Naturvernforbundet hadde markeringer over hele landet og en underskriftskampanje der nær 27 000 personer skrev under på kort tid for å hindre vedtaket. Likevel gikk det gjennom i Stortinget – Ap, H, Sp og Frp stemte for forslaget.
«Det åpnes for konsesjonsbehandling av kraftverk over 1 MW i vernede vassdrag, der samfunnsnytten, for eksempel i form av flomdempende tiltak, vurderes som betydelig, samtidig som miljøkonsekvensene anses som akseptable», er ordlyden som fikk naturvernerne til å slå på stortromma. Her nevnes flomvern kun som et eksempel. Dermed åpner formuleringen for utbygging av vassdrag også av andre hensyn enn flomvern, for eksempel økonomiske.
– Vi trenger mer naturvern – ikke mindre. Naturavtalen forplikter oss til å styrke naturvernet, og øke omfanget. Samtidig ser vi angrep på de områdene som allerede er vernet – med ønsker om utbygginger og svekkelse av vernet. Jeg tror ikke disse politikerne har skjønt hva dette vedtaket egentlig innebærer, sier Gulowsen.
Under behandlingen i Stortinget var det flere av politikerne som stemte for forslaget, som bedyret at dette ikke betydde en svekkelse av vassdragsvernet. Samtidig var det jubeloppslag i lokale medier flere steder i landet, der utbyggingsforkjempere jublet over at det nå ble lettere å bygge ut vernede vassdrag. Hvordan den nye bestemmelsen faktisk praktiseres, ser vi i årene som kommer. Men Naturvernforbundet vil prioritere kamp mot eventuelle angrep på vernede vassdrag høyt.
