En intens lyd, som dråper som faller raskt ned i ei vannbøtte, strømmer ut av et lite apparat. Det ligner på en gammeldags mobiltelefon, men er et kostbart instrument, en flaggermusdetektor, som kan fange flaggermusenes høyfrekvente rop. Vi er på flaggemussafari ved Mosvannet i Stavanger. Detektoren forteller oss at flere nordflaggermus er like ved, bare noen få meter unna. Mosvannet er en et av stedene i Norge med flest flaggermus. Her finnes seks av Norges 12 flaggermusarter, og det er det eneste stedet hvor den kritisk truede tusseflaggermusa er registrert.

3 000 insekter i døgnet

– Flaggermus spiser insekter og jakter ved jaktende ved åpent vann, åpninger i skogen, langs små veier, kanten av veier, vei gatelykter og åpne plasser, forteller Ebbe Nyfors i Norsk Zoologisk Forening.

Og det er ikke lite de spiser. Hver flaggermus spiser cirka 3 000 insekter i døgnet. Mygg, knott, fluer, nattfly, møll og edderkopper står på menyen. Er du plaget av mygg, kan du montere ei flaggermuskasse der du bor, så gjør flaggermusene jobben. Insektfangsten er også nyttig for landbruket.

– I USA har de forsket på flaggermusenes rolle og funnet ut at de sparer jordbrukere for enorme utgifter til sprøytemidler, fordi de tar så mange insekter, forteller Nyfors.

Kan plukke insekter fra et blad

Han forteller at flaggermusene manøvrerer ved å sende ut lydpulser, som reflekteres, som et ekkolodd. Lysene er høyfrekvente og kan ikke høres med det blotte øre.

– De danner seg et helt tydelig bilde av omgivelsene. Brunlangøre kan til og med oppdage og plukke insekter fra blad i stummende mørke. Tusener av flaggermus kan fly i en grotte, og likevel kjenner de igjen sine egne signaler, forteller Nyfors.

Går tilbake

Det er mye vi ikke vet om flaggermusene i Norge, og mye gjenstår før de ulike bestandene er godt kartlagt. Man har likevel nok kunnskap til å fastslå at mange av artene er truet. Flaggermusene har gått kraftig tilbake i over hele Europa, og situasjonen er trolig den samme i Norge. Tilbakegangen skyldes inngrep i flaggermusenes leveområder; utbygging, hogst, intensivt jordbruk, sprøytemidler og bruk av giftige stoffer i forbindelse med behandling av trevirke. Seks av de tolv norske artene står på rødlista, fem av dem som utrydningstruede.