Naturmeldingen skuffer

– Regjeringen gjør alt de kan for å unngå å forplikte både seg selv og alle andre. De kan ikke reise til naturtoppmøtet i Colombia om en måned med dette i sekken, mener Naturvernforbundets nestleder Pernille Bonnevie Hansen. Heldigvis tror hun mye kan rettes opp med innstramminger og ansvarliggjøring på Stortinget.

Videfossen JotunheimenGetty Images/iStockphoto

I dag la klima- og miljøminister Tore O. Sandvik og landbruks- og matminister Geir Pollestad fram regjeringens stortingsmelding om naturmangfold. Denne handlingsplanen for naturen viser hvordan Norge skal følge opp den globale naturavtalen som ble vedtatt i Montreal i Canada i 2022.

Det er blitt stadig mer synlig hvor mye av naturen som bygges ned. Kommunene har hovedansvaret for arealplanlegging i Norge. Naturvernforbundet etterlyser strengere krav til kommunene for å hindre at naturen bygges ned, bit for bit.

– Regjeringen leverer til stryk om arealplanlegging. Hovedstrategien er økt kunnskap og veiledning. Det er åpenbart ikke nok. Naturen vil fortsette å tape når utbyggerne presser på for nye hyttefelt eller næringstomter, sier Naturvernforbundets nestleder Pernille Bonnevie Hansen.

Regjeringen mener Norge allerede snart har verna 30 prosent av landarealene, med enkelte forbedringer av dagens verneområder, mens for havet tør de ennå ikke melde noen nasjonal ambisjon. Naturvernforbundet mener:

– Det er kritisk viktig for Norge å sette også et nasjonalt havvernmål snarest, med det store presset vi ser på havarealene fra ulike sektorer som gruvedrift, petroleum, industrielt fiske, oppdrett, kraftutbygging, sier Bonnevie Hansen og fortsetter;

– Norge bør ikke være fornøyd med å verne 30 prosent av landarealene som hovedsakelig hviler på at man har store verneområder på Svalbard, Jan Mayen og i norsk fjellheim, men lite vern av andre naturtyper. Beskyttelsen av villreinområder, nøkkelbiotoper i skog og vassdragsvernområder må også styrkes kraftig hvis de skal telle som ekte vern, påpeker Bonnevie Hansen.