Naturvernforbundet i Rogaland

1928-1945: Rogaland kretsforening blir stiftet i Stavanger 30.januar 1928. Samme år foreslår foreningen etablering av nasjonalpark i Setesdal og Ryfylkeheiene. I 2000 blir restene av fjellområdet vernet som landskapsvernområde.

I kretsforeningens første 10 år står kjøp, sikring og vern av fornminner øverst på dagsorden. Stavanger Museum overtar disse oppgavene, og foreningen bruker deretter mye av sin tid på vern av det rike fuglelivet på Jæren.

I motsetning til andre fylkeslag fortsetter foreningen sin virksomhet gjennom krigsårene «for å gjøre det beste ut av situasjonen» som daværende formann Anders Bernhoft-Osa uttalte.

1945-1990: Etterkrigsårene er preget av lav aktivitet og få medlemmer, men på slutten av 1960-tallet kommer oppsvinget, utløst av Norges største kraftutbygging, Ulla-Førreverkene. Foreningen, som har skiftet navn til Rogaland Naturvern, klarer å berge viktige naturomåder i Suldal og Hjelmeland fra neddemming og regulering.

De to første lokallagene blir etablert på begynnelsen av 1970-tallet, i Sauda og på Haugalandet.

Fylkeslaget starter medlemsbladet «Rygjavern» i 1975 og flytter inn i leide lokaler samme år.

1980- og 1990-tallet er preget av høyt aktivitetsnivå, flere lokallag og større fokus rundt naturmiljøet i byene.

1990-2014: Nedgangen i medlemstallet starter på slutten av 1980-tallet, men foreningen klarer likevel å finansiere i fylkessekretær i halv stilling i hele perioden. Fra 2001 går medlemstallet svakt oppover, men foreningen har da mistet flere av sine tidligere lokallag.

I 2011 starter fylkeslaget Mostun natursenter, og året etter får foreningen ansvar for det nasjonale Jæren våtmarkssenter. I 2014 sysselsetter fylkeslaget 2,4 årsverk.