Navn xxx, Naturvernforbundet i xxx

Verden står i dag ovenfor en global klimakrise vi aldri har sett maken til. Derfor har Norge og de fleste andre land forpliktet seg gjennom Parisavtalen til å hindre katastrofale klimaendringer. Norge har også forpliktelser gjennom Grunnlovens paragraf 112. Der står det at ethvert menneske har rett til et levelig miljø. Det betyr at livsgrunnlaget vårt ikke skal trues av menneskeskapte klimaendringer.

Utslipp fra fossil energi som olje, kull og gass er hovedårsaken til klimakrisen verden. Derfor må alle land ta ansvar for å kutte sitt forbruket av fossil energi.  Dessverre er det slik i dag at de landene som har ansvaret for å produsere og selge disse forurensende produktene slipper unna.

4. november starter ankesaken i Klimasøksmål Arktis i Høyesterett. Miljøbevegelsen saksøker staten for grunnlovsstridig oljeboring i nordområdene. I første runde i retten fikk miljøorganisasjonene medhold i at miljøparagrafen gir oss rettigheter. Dommeren var imidlertid ikke enig i at Norge har et ansvar for utslipp fra eksportert olje og gass.

Når kunnskapen om at et produkt har skadelige effekter er godt dokumentert, faller det på sin egen urimelighet at ikke eksportøren sitter med et ansvar. Norge har for eksempel forpliktet seg til ikke å selge våpen til land i krig, fordi vi anerkjenner at også eksportøren har et ansvar for hvordan de solgte våpnene blir brukt.

Da verden ble klar over at KFK-gassene som ble brukt som kjølevæske var i ferd med å ødelegge ozonlaget var det også viktig å sørge for at eksportøren tok ansvaret for produktet sitt. I Montrealprotokollen, den internasjonale avtalen som ble laget for å hindre hull i ozonlaget fikk landene et ansvar for både å fase ut produksjonen av KFK-gassene og fjerne forbruket av KFK-produkter, med klare regler når det gjaldt å hindre eksport. Resultatet er at utslippene av KFK-gasser har sunket til nesten null og hullet i ozonlaget har blitt rekordlite.

Dersom vi skal unngå katastrofale klimaendringer må verden halvere klimagassutslippene i løpet av de neste ti årene, og i 2050 må vi være på netto null. Skal vi få til det, må vi la mesteparten av verdens gjenværende olje, gass og kull bli liggende i jorda. Norge er et lite land i verden, men våre handlinger er ikke uten betydning. Årlige utslipp fra norsk eksportert olje er nesten ti ganger høyere enn de nasjonale utslippene våre. Derfor må Norge ta sin del av ansvaret.

Som FNs spesialrapportør på miljø og menneskerettigheter nylig sa på besøk i Norge: «det spiller ingen rolle om fossilt brensel blir brukt i andre land, det vil uansett føre til global oppvarming. Ankeinstansen må legge til grunn en bedre forståelse av klimavitenskapen.»