Norge og klima: Halvgod når vi gidder
«Det aller viktigste for klimaet er at flere land gjør som oss», skriver Bengt Eidem i en kronikk på NRK Ytring, hvor han og sammenligner Norge med Marit Bjørgen i skisporet. Hans panegyriske skryt av Norge som spydspiss i verdens klimaarbeid kommer i et litt snodig lys, når vi vet at Norge øker sine utslipp,…
Eidems fem gode grunner for at vi kan være stolte av den norske klimainnsatsen kommer alle med en solid bakside, som han ikke presenterer. Så da får vi gjøre det.
1. Vi har nær 100 prosent grønn energi i vår elektrisitetsproduksjon. Men dette har ikke kommet uten kamp. Alliansen mellom Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet presset på i nær 20 år for å bygge ut gasskraft på Vestlandet. Vi har to kullkraftverk på Svalbard, og har gasskraftverk på Melkøya og på oljeplattformene. Selv om det aller meste av strømmen er fra fornybare kilder, er over 40 prosent av norsk energibruk fra fossile kilder, det meste til transport. Regner vi med gassbruken på sokkelen, er over halvparten av norsk energiforbruk fra fossile kilder.
2. Vi har kommet lengst i verden med å innfase elektriske biler, og er i front på elektriske ferjer og båter. Likevel utgjør andelen elbiler bare 5,1 prosent av den totale bilparken. Transport er den mest forurensende sektoren i Norge, og klimagassutslippene fra sektoren maskeres ved bruk av palmeoljebasert biodrivstoff. Den mest forurensende transportformen, fly, øker raskest. Vi flyr fire ganger mer innenriks enn de som flyr nest mest i Europa, og har noen av verdensdelens tregeste tog. Likevel subsidieres utalands flytrafikk ved fritak for både Co2-avgift og merverdiavgift, samt gjennom taxfreeordning. En utslippsfri transportsektor er et godt mål, men med Norges ensidige satsning på fly for langdistansereiser er vi enda milevis unna.
3. Norsk fastlandsindustri har gjort mange gode tiltak for å begrense utslippene, og arbeidet for biogass, CO2-fangst og lagring fra sementproduksjon og energismarte bygg er positivt. Men dette overskygges fullstendig av oljeindustriens dominerende posisjon i Norge. Det hjelper ikke med «CO2-effektiv oljeproduksjon» når mer enn 95 prosent av utslippene kommer fra bruken av oljen. Norge eksporterer hvert år klimagassutslipp som er rundt 10 ganger høyere enn våre egne samlede utslipp, i form av olje og gass.
4. Norsk skog forvaltes ikke optimalt med tanke på karbonlagring. Naturtypene som binder mest karbon, som torvmyr og gammelskog, trues mange steder av utbygging, torvbrytning og hogst. Det er riktig som Eidem sier at vår skog utgjør et stort og viktig karbonlager. Da er det viktig at den forvaltes med tanke på å maksimere karbonbinding og naturmangfold.
5. Vi har et regjeringsparti med en nestleder som mener klimaendringer er «først og fremst en unnskyldning for å innføre mer skatter og avgifter», og en stortingsrepresentant som mener klimaendringer vil være positivt for Norge, fordi da «kunne vi for eksempel hatt matproduksjon hele året». Hvis norske politikere er klodens mest klimavennlige, har vi virkelig et problem. Årets statsbudsjett viser til fulle at alarmsignalene fra FNs klimapanel ikke er registrert innenfor Stortingets steinvegger. Mer motorvei, mer fly og mer oljeutvinning er svaret som kommer fra norske styresmakter. Et svar som vil gi økte utslipp.
Så er det ingen tvil om at alle land må gjøre mer. Klimamessig er Norge ledende på en del felter, en skikkelig sinke på andre. Som de fleste andre land. Men våre utslipp per person ligger over snittet i Europa, selv om vi har nær utslippsfri strømproduksjon. Våre totale utslipp er like store som Sveriges, selv om de er dobbelt så mange innbyggere.
Verdens klimagassutslipp må halveres for hvert tiår fremover, og gå mot null i 2050 hvis vi skal ha sjanse til å stoppe ødeleggende klimaendinger. Hvis flere land gjør som oss, har vi ikke sjanse til å nå målsettingene i Parisavtalen om å begrense oppvarmingen til 1,5 grader.