– Frem til nå har vi kastet enorme mengder avfall i stedet for å føre de tilbake til kretsløpet og økonomien. Vi har gått glipp av mange nye arbeidsplasser og mulighet til å ha forbruk i balanse med naturen, sier generalsekretær i Naturvernforbundet, Maren Esmark, har sittet i referansegruppa for arbeidet med rapporten.

For ikke bare er vi dårlig på å gjenruke materialer, vi har også blant det største forbruket per innbygger i verden. Det er altså de dystre fakta i rapporten, som heldigvis også ser på hvor stort potensialet er for å bli mer sirkulære:

Vår økonomi er kun 2,4 prosent sirkulær, men dette kan økes til 45,8 prosent.

Redusert forbruk viktigst

Samtidig er Naturvernforbundet klar på at redusert forbruk er viktigst. Vi kan ikke snakke om en sirkulærøkonomi uten å snakke om mengden produkter som blir til avfall. For vi må ikke pusse opp så ofte, kjøpe over 23 kilo klær i året eller bytte ut smartphonen vår annet hvert år. Derfor vil Naturvernforbundet fortsette å pushe på at reparasjonskultur og låne-/og leiekultur i Norge. Som det står i rapporten er forbrukeren driveren for forbruk og vi vet fra blant annet Ciceros holdningsundersøkelser at forbrukere ønsker å endre vaner for å leve mer klimavennlig, men de ønsker at politikere skal være med og legge til rette for det.

Vi trenger rett og slett en regjering som må være langt tøffere for å legge til rette for reparasjon, gjenbruk og resirkulering.

I dag er det mange barrierer for en reparasjons og delekultur, viser kunnskapsgrunnlag for sirkulær omstilling regjeringen har bestilt. Det er lite kunnskap i befolkingen og det er få eller ingen økonomiske insentiver for at dette skal være bærekraftige finansieringsmodeller.

Må bli enklere og billigere å reparere

Vi har sammen med fagforeninger EL- og IT-forbundet og fellesforbundet bedt om at det blir både billigere og enklere å reparere.

Naturvernforbundet krever helt konkret at regjeringen

1. Gjør det billigere å reparere ved å innføre nullsats for merverdiavgift på reparasjon og utrede effekten av direkte tilskudd til reparatører for å redusere prisen på reparasjon av enkelte varer.
2. Gjør det lettere å reparere ved at produkter må kunne tas fra hverandre og repareres. Det betyr at deler som slites må kunne byttes ut og at reservedeler gjøres tilgjengelig også etter at den siste versjonen av produktet legges ut på markedet. Vi bil også innarbeide tilgang til reservedeler i forbrukerkjøpsloven. Produsenten har ansvar for at reservedeler er tilgjengelig og er det ikke det er det en mangel ved produktet.
3. Styrk reklamasjonsretten for produkter. Det vil bidra til holdbare produkter. I dag har de fleste produkter reklamasjon på to år. Vi vil at dette skal økes og stå i forhold til antatt levetid på produktet, feks. ved at produsenter pålegges å merke produkter med antatt levetid og at reklamasjonstiden settes deretter. Samtidig vet vi at nordmenn har dårlig kunnskap om forbrukerrettigheter, noe som må økes.

Regjeringen må sette et måltall

Regjeringen jobber nå med en strategi for sirkulær økonomi  og har som mål at Norge skal være et foregangsland på sirkulær økonomi. Naturvernforbundet har gitt innspill til arbeidet med strategien gjennom hele prosessen og er opptatt av at den må bli ambisiøs nok til at vi får en reell endring.

Næringslivet er endringsvillig og forbrukere ønsker å leve mer miljøvennlig, men politikeres jobb er å legge til rette for en omstilling. Vi forventer for eksempel at de setter tydelige måltall på hvor sirkulære Norge skal bli innen 2030, sier Esmark.

EU ligger foran

EU ligger langt foran oss med reguleringer Norge også etter hvert må implementere. EU har som mål å bli helsirkulært innen 2050 i tråd med at Europa er vedtatt å bli det første nullutslippskontinentet innen 2050. Dette er forankret i European Green Deal og Circular Economy Action Plan som er lansert det siste året.

I fjor vedtok EU de første endringene i det såkalte økodesigndirektivet. Endringene satte krav om at produkter skal være mulige å reparere og at reservedeler og manualer skal være tilgjengelig også for uavhengige reparatører. Vedtaket gjelder større produktgrupper som hvitevarer og TV-skjermer, men nylig tok Europakommisjonen til orde for at produktkrav som reduserer miljøbelastningen også skal omfatte telefoner, nettbrett og laptoper, og det signaliseres at det også vil gjelde flere typer produkter, som klær. De fleste av disse vil innlemmes i norsk lov som følge av EØS-avtalen.

FAKTA:

• Norske husholdningers forbruk har økt med 338 % siden 1958.
• Vi hadde trengt mer en tre jordkloder for at det skulle være bærekraftig å forbruke slik vi gjør i dag. 
• Globalt har mengden avfall fra materialer brukt i produksjon av varer med 36 prosent mellom 1995-2011 (fra 8,3 tonn per innbygger til 11,3 tonn). Hovedgrunnen er at vi ikke bruker ting like lenge som før.
• Kles- og elektronikkforbruket har mangedoblet seg de siste tiårene. Nordmenn kaster 28,5 kilo elektronikk og 23 kilo klær i året (2016).