I august utfordret Natur & miljø alle listetopper i alle partier til å svare på kjernespørsmål i miljøpolitikken. Erna Solberg ville ikke delta i undersøkelsen, men sendte oss en e-post med sitt syn på spørsmålene vi tok opp.

– Erna Solberg synes det blir for unøyaktig å gi enkle svar på de spørsmålene dere har sendt ut til Høyres førstekandidater, forklarte Thor Kleppen Sættem, nestleder i Høyres stortingssekretariat.

I undersøkelsen måtte politikerne svare på flere spørsmål om norsk oljepolitikk. To tredeler av verdens olje, kull og gass må bli liggende hvis vi skal begrense den globale oppvarmingen til to grader og forhindre store og ødeleggende klimaendringer. Det kom frem i en rapport fra Det internasjonale energibyrået (IEA) i fjor. Samtidig viser lekkasjer fra FNs klimapanels kommende hovedrapport at behovet for store utslippskutt er større enn noensinne. Klimapanelet er nå 95 prosent sikre på at klimaendringene skyldes oss mennesker.

Vi ba de påtroppende politikerne svare på om de ville la to tredeler av norsk olje og gass ligge, i tråd med rapporten fra Det internasjonale energibyrået. Vi spurte om oljeboring i Lofoten, kutt av klimagasser, konkrete klimatiltak, skogvern, rovdyrpolitikk og vern av vassdrag, blant annet. 122 av 170 toppkandidater svarte.

Les mer om undersøkelsen og hva partiene svarte her.

Nå som slaget står om oljeboring i Lofoten og andre sårbare områder i de pågående regjeringssonderingene, bringer vi svarene fra Erna Solberg i sin helhet. Vi mottok denne  e-posten fra Solberg 13. august:

«Takk for henvendelsen! Miljøpolitikk er et viktig, men samtidig sammensatt politisk tema. For ofte ender den politiske debatten opp i symbolpolitikk, men uten konkrete eller forpliktende enighet om virkemidler. For Høyre er det de konkrete resultatene som er avgjørende.

Forskning viser at det er en overveiende sannsynlighet for at menneskelig aktivitet påvirker klimautviklingen. Høyre legger føre var-prinsippet til grunn, og mener vi må forholde oss til dette. Løsningene ligger etter min mening i en målrettet bruk av markedet for å skape mer miljøvennlig adferd og i utvikling av ny teknologi. Det er derfor Høyre – sammen med de andre borgerlige partiene – blant annet ønsker en langt sterkere satsing på forskning på miljøteknologi.

De spørsmålene dere stiller om petroleumsaktivitet i Norge, tar etter min mening ikke høyde for at norske energiressurser også kan bidra positivt til å redusere utslipp. Globale miljøproblemer krever etter min mening en internasjonal løsning, både på avtalesiden og på ressurssiden. Norske olje- og gassressurser kan være en viktig ressurs for å redusere CO2-utslippene i mange land. Når det gjelder olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, er spørsmålet hvorvidt det skal gjennomføres en konsekvensutredning. Høyre sier ja til dette, så må utredningen legge grunnlaget for konklusjonen.

(Artikkelen fortsetter nedenfor bildet.)

I Høyres Transportplan foreslår vi en langt sterkere satsing på kollektivløsninger rundt de store byene. Dette er de områdene hvor både behovet for bedre løsninger er størst og hvor effekten vil være best. Jeg kan imidlertid ikke sette en kollektiv- og jernbanesatsing opp mot veibygging. Over hele landet er det behov for bedre og tryggere veier, og disse behovene kan ikke alene løses gjennom jernbane i et langstrakt land som vårt. La meg også tilføye at jeg er stolt av den innsatsen Høyre gjorde i forhandlingene om et nytt klimaforlik i 2012 – uten vår innsats ville forliket blant annet vært mindre konkret nettopp på kollektivsatsingen.

Nær halvparten av de rundt 3 000 artene som i dag er oppført på den nasjonale rødlista over truede arter lever i skog, og mange av disse artene er avhengige av forholdsvis gammel og tilnærmet inngrepsfri naturskog. Høyre vil ha en kraftig styrking av skogvernet, og har nesten hvert år de siste årene foreslått å bevilge mer penger til skogvern enn Regjeringen har gjort. Å verne 10 prosent av norsk skog er imidlertid en mangedobling fra dagens nivå. Selv med en betydelig økt satsing på vern av skog er det usikkert om vi klarer å verne 10 prosent innen 2020. Høyre vil altså øke skogvernet, men vi kan ikke love at vi vil nå 10 prosent innen 2020.

Spørsmålet om økt vassdragsvern kommer i direkte konflikt med klimahensyn. Skal vi løse klimautfordringen, må vi erstatte mesteparten av dagens bruk av fossil energi med fornybare energikilder. Vi må derfor utnytte de fornybare ressursene vi har, og som i dag ikke er vernet.  Norge har betydelige ressurser innen fornybar energi, særlig vannkraft. Den er dessuten regulerbar slik at vi – i motsetning til med vindkraft og solenergi – kan velge når vi skal produsere. All kraftproduksjon har dessuten miljøkonsekvenser, og heller ikke vindkraft er konfliktfri.

Jeg takker nok en gang for spørsmålene, og håper mine mer utfyllende svar kan gi et bedre bilde av de holdninger som ligger til grunn for Høyres arbeid med miljøpolitikk», skriver Erna Solberg som et svar på spørsmålene i Natur & miljøs undersøkelse.