9 av 10 får bygge i vernet natur

Vernet av norsk natur smuldres opp av tusenvis av unntak, tillatelser og dispensasjoner.

Heimseteråsen naturreservat i Sigdal kommune er blant Nordens best dokumenterte områder med et meget høyt antall av rødlistede arter. En stor tetthet av død ved er en av grunnene til det rike mangfoldet av sjeldne arter. Her er det en grov furulåg som er gjenstand for undersøkelser. Foto: Kim Abel

En gjennomgang Natur & miljø har gjort viser at 94 prosent av de som søker får sette opp bygninger, kjøre, ta ut masser, drive med fiskeoppdrett, gruvevirksomhet og en lang rekke andre inngrep i norske verneområder. Bare seks prosent av søknadene får avslag.

– Dette er en skandale, intet mindre, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Året er 2022. Tre år etter at FNs naturpanels første rapport slo fast at naturkrisen er like alvorlig som klimakrisen har Natur & miljø gjort en granskning av hvordan det står til med den vernede naturen vår. Vi fant en lang serie med inngrep, dispensasjoner og aktiviteter som direkte rammer artene og naturen som skulle ha beskyttelse.

Viktige deler av norsk natur er vernet, men i mange tilfeller er ikke artene som lever innenfor vernegrensene bedre beskyttet enn de som lever utenfor. Ofte skal det bare en søknad til for å få tillatelse til ulike inngrep som den vernede naturen skulle vært beskyttet mot.

Har vi vernet natur?

I 2021 gikk Havforskningsinstituttet ut og sa at vernet i marine nasjonalparker er så svakt at de ikke kan kalles verneområder, i tråd med internasjonale krav. Saken er den at norske myndigheter har tillatt industrielt fiske med bunntråling i flere nasjonalparker.

Men hvordan er situasjonen i verneområdene på land? For å finne ut av det har vi gått grundig til verks med søk i Miljøvedtaksregisteret. Her kan man få full oversikt over hva myndighetene har tillatt av tiltak og inngrep i naturen helt tilbake til 2013.

Vi konsentrerte oss om verneområder, prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Dette er natur som er så sårbar og verdifull at politikerne har vedtatt å gi den spesiell beskyttelse. Det tegnet seg raskt en tendens, og jo lenger vi arbeidet oss inn i saken, jo tydeligere ble det: Myndighetene sier svært sjelden nei til inngrep, selv der naturen er vernet på strengeste måte.

Her er våre hovedfunn

■ Hovedregelen er at tiltak som er forbudt ifølge verneforskriftene får tillatelse.

■ Det er stor byggeaktivitet, svært mye motorferdsel, bygging av veier, tele- og energianlegg og annen infrastruktur i vernet natur.

■ I perioden fra 2014 til 2022 ble det søkt om dispensasjon til 22 429 ulike tiltak i norske verneområder. Hele 21 102 fikk grønt lys, mens det bare ble gitt avslag i 1327 saker, snaue seks prosent.

– En verneskandale

– Dette er intet mindre enn en skandale. Jeg tror ikke folk er klar over hvor utsatt den vernede naturen vår er. Vi står i en naturkrise fordi vi ikke greier å ta vare på naturen vår. Hvis vi ikke kan stole på at naturen i verneområdene er beskyttet, så har ikke vernet særlig høy verdi, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

Det mangler ikke dokumentasjon på hvordan det står til med naturen. I havet har det vært en urovekkende utvikling langs hele norskekysten, fra Oslofjorden i sør til Finnmark i nord. I løpet av de siste hundre årene har hele fiskebestander blitt lokalt utryddet. Brugder, håkjerring, hvaler, steinbit, uer, kveite, torsk og hyse har helt eller delvis blitt borte fra fjorder og kystnære områder, ifølge Havforskningsinstituttet.

To av ti arter på rødlisten

På land viser Miljødirektoratets naturindeks at livsviktige økosystemer som skog, kulturlandskap og åpne lavlandsområder befinner seg i en alvorlig tilstand. Utviklingen kan leses av på Norsk rødliste for arter 2021, hvor to av ti vurderte arter nå står oppført. Hele 2752 arter er utrydningstruede, 288 er kritisk truet.

Og det er måten vi bruker landområdene våre på som er den viktigste årsaken til tap av natur og arter, ifølge FNs naturpanel. Og trusselbildet er det samme i Norge. Inngrep, nedbygging og oppsplitting av arters leveområder er den største trusselen mot biologisk mangfold. For ni av 10 av de truede artene på rødlisten er arealendringer hovedtrusselen.

Vern på papiret

På papiret ser det ikke det norske vernet så verst ut. Det finnes 3211 verneområder i Norge, og 17,6 prosent av landarealet vårt er vernet. Det aller meste av dette er likevel i høyfjellsområder der mangfoldet ikke er så rikt. Det er i havet, i skogene, i kulturlandskapet og langs kysten at Norges rikeste naturverdier ligger, og her er svært lite vernet. Av sjøarealet er 3,6 prosent vernet, mens 3,9 prosent av den produktive skogen er vernet. Dette er langt unna målene om ti prosent skogvern og ti prosent vern av kystområdene og havet.

Vi har også et knippe fredede arter og en håndfull prioriterte arter og utvalgte naturtyper. Dette er natur som er så dårlig stilt at staten har gitt dem en spesiell beskyttelse. Natur & miljøs gjennomgang viser at også slike arter jevnlig blir utsatt for jakt, utbygging, hogst og annen negativ påvirkning.

Totalvern i mange land

En rekke land har verneområder med svært strengt vern. Yellowstone i USA er verdens første nasjonalpark. Her blir unik natur beskyttet av strenge regler, og jakt er ikke tillatt. I Norge har vi ingen verneområder hvor jakt er forbudt. Vi har heller ikke områder med totalvern, selv om naturvernere lenge har jobbet for et slikt vern i Grytdalen i Trøndelag.

Godt over halvparten av det vernede arealet i Norge ligger i nasjonalparker, 35 på land og 5 i sjøen. Her er det i utgangspunktet ikke lov å bygge veier, hytter, drive med gruvedrift eller anlegge vannkraftverk. Men du kan jakte og fiske på samme måte som utenfor vernegrensene.

Naturreservater åpne for hogg

Naturreservat er den strengeste verneformen vi har. Her skal det ikke være lov å gjøre noe som kan forringe verneverdiene. De samme kriteriene ligger til grunn for marine

verneområder. Hensikten er å beskytte store naturverdier. Antagelig bor du i nærheten av et slikt verneområde, for det finnes hele 2497 av dem i Norge. De skal beskytte natur vi er i ferd med å miste; sårbar kystnatur, gamle og rike naturskoger, leveområdene til sjeldne arter og viktige fugleområder, blant mye annet.

Vår gjennomgang viser at det dispenseres over en lav sko, også her. Av 4735 søknader om ulike tiltak fikk 4374 tillatelse i perioden fra 2013 til 2022. Her har myndighetene valgt å gi grønt lys til 92 prosent av søknadene. Tiltakene spenner over et vidt spekter, fra bergverk og gruvevirksomhet til bygninger, motorferdsel og tele- og energianlegg. Alt dette er forbudt i naturreservatene, noe statsforvaltere, kommuner, forvaltningsstyrer og andre miljømyndigheter har valgt å se bort fra i behandlingen av søknadene.

Det er verdt å nevne at vi har valgt å holde tallene for mykere tiltak som forskning og undervisning, ikke-motorisert ferdsel og tilrettelegging for friluftsliv utenfor vår oversikt.

Vindmølle, gruveboring og toalettanlegg

Blant de mange tusen inngrepene i naturreservatene fant vi disse:

■ Den 6. oktober 2022 fikk Capella Minerals Norway dispensasjon til prøveboring i Urvatnet-Litjbumyran naturreservat av Orkland kommune. En 10 tonns beltegående borerigg skal fraktes inn for å bore fem hull på til sammen 1000-1500 meter innenfor reservatet. Boringen gjøres for å undersøke forekomst av kobber og sink med tanke på gruvedrift.

■ 7. desember 2020 fikk Trondheim kommune tillatelse til å bygge nytt toalettanlegg med avløpsanlegg ved Elgsethytta i Bymarka naturreservat.

■ I Giske kommune fikk Kystverket nylig tillatelse til å montere en liten vindmølle i Erkna naturreservat til drift av et fyr.

■ I Bø i Nordland ga Statsforvalteren 4. august 2022 dispensasjon til nedboring av ny kommunal hovedvannledning i Straume naturreservat.

Bygging i klippeblåvingens siste utpost

I tillegg til vern av områder har vi også vernet enkelte arter. I alt 14 arter er nå vernet som prioriterte arter etter nautmangfoldloven. Blant dem finner vi klippeblåvingen, som i 2011 ble fikk sin egen verneforskrift. Denne vakre blå sommerfuglen er kritisk truet og er bare kjent fra 20 steder i Norge. Enhver form for uttak, skade eller ødeleggelse av klippeblåvinge er forbudt. Det samme gjelder vertsplanten smørbukk i områdene der klippeblåvingen fortsatt lever.

Bygging av nybygg og større tilbygg, masseuttak, utfylling og lagring av masser og skogplanting er forbudt, står det i forskriften. Men, som i så mange andre verneforskrifter, er det mulig å få dispensasjon. Hvis forbudet medfører en vesentlig vanskeliggjøring av igangværende bruk og et vesentlig tap åpner forskriften for å gjøre unntak.

Og unntak har også blitt regelen for klippeblåvingene. Tall vi har hentet fra Miljøvedtaksregisteret viser at det siden 2013 er gitt tillatelse i bygging, utfylling og ulike terrenginngrep 35 ganger i klippeblåvingens leveområde i Tvedestrand i Agder. Bare to ganger har Statsforvalteren gitt avslag som fortsatt gjelder.

Hvis vi tar med de andre prioriterte artene, er det siden 2013 kun gitt avslag på åtte av 58 søknader om bygging av veier, bygninger, uttak av masse og andre inngrep i artenes økologiske funksjonsområder. Det betyr at dispensasjon er gitt til 86 prosent av søknadene.

Utvalgte naturtyper

Det samme bildet tegner seg hvis vi ser på utvalgte naturtyper. Vi har ni naturtyper som er vernet på denne måten, blant dem slåttemark, slåttemyr, kalksjøer, kalklindeskog, hule eiker og kystlynghei. Dette er natur som er særlig utsatt og trenger beskyttelse og andre tiltak for å stanse den negative utviklingen. Vårt søk i Miljøvedtaksregisteret viser at det likevel gis tillatelse til tiltak som skader disse naturtypene.

Hule eiker ble vernet som utvalgt naturtype i 2012. Nasjonal overvåkning i tiden etterpå har vist at det stadig blir færre slike trær. Til tross for vernet var antallet hule eiker redusert med 5,4 prosent i 2019, ifølge Miljødirektoratet. I 2018 ble seks hule eiker hogd for å gjøre plass til en idrettshall i Lystlunden i Horten. Året etter vedtok Asker kommune å felle en hul eik i forbindelse med bygging av en ishall på Risenga.

Krever full gjennomgang

Naturvernforbundet krever nå en full gjennomgang av dispensasjonspraksisen i vernet natur.

– Regjeringen må gripe inn og sørge for at verneområdene faktisk blir vernet. Denne praksisen med dispensasjoner er en ukultur som ikke kan fortsette, sier Gulowsen.

– Jeg tror vi må innse at det er naturen vi lever av her i landet. Nå holder vi naturen i et jerngrep hvor selv ikke de vernede områdene slipper unna. Det er vi i ferd med å betale en svært høy pris for, for det er en grense for hva naturen tåler, sier Gulowsen.