Nytt håp for forhatt strandplante
Harde torner og spisse blader har gjort strandtornen forhatt blant badegjester, som har luket bort store deler av bestanden. Nå er det satt i gang en redningsaksjon for den sterkt truede planten.
Den kan ligne på en tistel, eller en borre, der står med kraftige røtter dypt plantet i det lille beltet der land møter hav, i sanddyner og strender. Den vakre gråblå blomsten er omgitt av et tornete svøpeblad, og bladene er stive og tornete. Ingen beitedyr med sansene i behold vil frivillig gi seg i kast med denne gjenstridige skapningen, som klorer seg fast der uværet pisker sand og sjø over alt som gror. Strandtorn er rustet mot det meste, men mot badegjester og moderne jordbruk har den lite å stille opp med.
Utsatt for ryddekampanjer
– Hovedårsaken til strandtornens tilbakegang er hardere utnyttelse av vokseplassene. En hel del av lokalitetene, særlig på Jæren og Sørlandet, er borte på grunn av gjødsling. Rundt Oslofjorden er strandtorn utsatt for kampanjer hvor folk har revet dem opp og ryddet hele strender for å bli kvitt dem, forteller Svein Båtvik i Direktoratet for naturforvaltning.
I tillegg trues strandtorn av gjengroing og den fremmede arten rynkerose. Rynkerosen hører hjemme i Nordøst-Asia og har forvillet seg til norske strender fra hager og parkanlegg. De siste tiårene har den gjort om store strandområder til ugjennomtrengelige rosekratt.
Bestanden halvert
Strandtorn er blant våre mest truede plantearter. Bestanden er halvert siden 1970, og den er nå borte fra de fleste kjente voksestedene. På Norsk rødliste fra 2010 står den som sterkt truet. Nå er det bare funnet strandtorn 13 steder i Norge, i Østfold, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Rogaland. De fleste stedene er det bare noen få planter igjen. 90 prosent av den norske bestanden vokser på Lista, i Farsund kommune. Bare på Lista og Jomfruland i Telemark er det med enn ti reproduserende planter igjen.
Planter ut strandtorn
Men de siste årene er det tent nytt håp for den tornete strandplanten. Den har fått en egen handlingsplan, og i 2011 og 2012 ble det 800 små strandtornplanter satt ut på Lista for å styrke populasjonen.
– Det ser bra ut etter de to årene vi har holdt på, veldig mange av plantene har overlevd, forteller Båtvik.
Går alt etter planen vil de første nye strandtornplantene blomstre og sette frø til neste år.
I 2013 og 2014 skal det settes ut planter på Jomfruland og Råde i Østfold. Plantene er dyrket ved Naturhistorisk museum Oslo, som har hentet frø fra de naturlige voksestedene. Målet er å styrke den norske bestanden slik at vi har tusen planter som setter frø i 2019.
Binder sand
Strandtorn har vært så sjelden i Norge at det ikke knytter seg noen tradisjoner til den. Den er ikke utnyttet kommersielt, eller på noen annen kjent måte. Men den er dekorativ og har vært utsatt for plukking. For stranddynene er den likevel viktig.
– Den binder sanda og hindrer sandflukt, forteller Båtvik.
Kommuneblomst
Strandtornen har kanskje vært forhatt, men nå tyder mye på at den er på full fart inn i varmen igjen. Den 5. mars i år vedtok nemlig Farsund kommunestyre å bytte sin kommuneblomst fra gyvel til strandtorn.
– Valg av strandtorn som kommuneblomst vil få nasjonal oppmerksomhet og profilere Farsund kommune som en seriøs miljøkommune med fokus på det biologiske mangfoldet i vår natur, står det å lese i sakspapiret.
– Politikerne mente at siden strandtorn er så uvanlig ville det være mer artig for kommunen å ha den som kommuneblomst, også for å hjelpe til slik at den ikke blir utryddet, forteller August Salvesen, rådmann i Farsund.
Kan bli prioritert
Er strandtornen ekstra heldig, blir den utvalgt som prioritert art. Direktoratet har foreslått det for Miljøverndepartementet. Det vil i tilfelle gi den et sterkere vern. Det jobbes også med å etablere landskapsvernområder og naturreservater på artens siste levesteder for å beskytte den mot utbygging og andre inngrep.
Så gjenstår det å se om badegjestene også vil trykke strandtornen til brystet. Skulle de gjøre det, anbefaler vi at det gjøres i overført betydning.
Strandtorn
Eryngium maritimum
Flerårig art i skjermplantefamilien
Status i Norge: Sterkt truet, Norsk rødliste 2010
Fredet i Norge
Utbredelse: Kjent fra 13 steder (2009), Østfold, Vestfold, Telemark, Vest-Agder og Rogaland
90 prosent av bestanden vokser på Lista, Farsund kommune.
Høyde: 20-60 cm
Beskrivelse: Glatt, med blågrønne, tornete blad og lyseblå blomster i små hoder.
Voksested: Sanddynemark
Kilder: Store norske leksikon, Direktoratet for naturforvaltning, Norsk rødliste 2010