Økt satsing på energieffektivisering

Energiutvalget ble satt ned for et år siden og har sett på utviklingen i kraft- og energibalansen til 2030 og 2050, og rapporten danner grunnlaget for en ny energimelding. Naturvernforbundets leder, Lars Haltbrekken, har vært representert i utvalget.
– Utvalget hadde i oppgave å legge særlig vekt på å få vurdert hva som kan gjøres for å begrense energiforbruket. Det har derfor vært viktig å fokusere på at det trengs ytterligere tiltak og virkemidler på dette området, sier Haltbrekken. 

Videreføring av dagens støtteordning
Utvalget mener det bør utredes nærmere hvordan myndighetene kan pålegge energiselskapene å sette i verk energisparetiltak hos sine kunder og ta store deler av regningen for dette (såkalte hvite sertifikater). Eventuelt bør det ses på muligheten av en ordning hvor man kan få skattefradrag for energieffektiviseringstiltak. Sverige har en slik ordning i dag. En videreføring og utvidelse av dagens støtteordning gjennom Enova er også et av virkemidlene som kan brukes for å få fart på energisparearbeidet.

Et mindretall i utvalget mener det må settes konkrete mål for energieffektiviseringsarbeidet, spesielt i byggsektoren. Dette mindretallet hvor Lars Haltbrekken er med, mener det må frigjøres 10 TWh fra norske bygg innen 2020 og 40 TWh innen 2040. Dette er helt i tråd med anbefalinger som har kommet i tidligere offentlige utredninger som Lavenergiutvalget og Kommunal- og regionaldepartementets Arnstadutvalg. Et slikt mål støttes også av byggenæringen.

Økt informasjon til den enkelte familie er viktig. Derfor foreslår utvalget en egen tilskuddsordning for energirådgivning for boliger. Asker kommune har i dag en slik ordning og den har blitt en stor suksess.

Kan redusere behovet for ny kraftutbygging
Utvalget skriver i sin rapport at økt satsing på energieffektivisering enkelte steder kan erstatte behovet for nye kraftlinjer og redusere behovet for ny kraftutbygging. Og det bør satses mer på energieffektivisering i regioner hvor dette kan redusere forsyningssikkerhetsproblemene. Utvalget mener også at oppbyggingen av et sterkere nasjonalt overføringsnett må følges av en sanering av linjer på lavere spenningsnivå. Dette kan frigjøre store naturområder som uten disse linjene vil være inngrepsfrie.

Økt kraftutbygging i årene framover kan true viktige naturverdier. Derfor legger utvalget vekt på at nye kraftutbygginger i størst mulig grad skal legges utenfor de viktigste og mest sårbare naturområdene. Siden utbyggingspresset på norsk vassdragsnatur har vært så sterkt gjennom årtier mener utvalget det blir viktigere å ta vare på den vassdragsnaturen vi har igjen.

Et flertall i utvalget forslår å forenkle konsesjonssystemet, noe Naturvernforbundets leder frykter kan gå på bekostning av naturen. I en særmerknad skriver han blant annet: «De store køene av omsøkte vind- og vannkraftutbygginger gjør at vi kan velge de prosjektene med minst konsekvenser for naturen, energimyndighetene bør skrinlegge de med de største negative konsekvensene.»