Det er ikke alle som er både ordførerkandidat og fylkesleder i Naturvernforbundet før de fyller 30 år. Men så er det heller ikke alle som er slik som Ole Midthun. Mannen fra Elverum stilte som ordførerkandidat for SV i nabobyen Hamar. Som fylkesleder i Naturvernforbundet har han vært borti det meste innen natur- og miljøvern. Nå vil han slå et slag for en endring av transportkulturen i Norge.

Fylket for gjennomgangstrafikk

– Innlandet er fylket for gjennomgangstrafikk. Vi er en transportetappe mellom de store byene for mange, enten de tar tog, bil eller flyr over oss. Mange trailere går gjennom fylket, lastet med for eksempel oppdrettsfisk – vi er fylket som er bindeleddet mellom kyst-Norge og Europa. Og det gir noen særegne utfordringer, sier Midthun.

Innlandet er også et av fylkene som hardest har fått smake konsekvensene av klimaendringene. Og jo da, det er normalt med flom i de store vassdragene som går gjennom fylket.

– Men noe er galt når vi ikke får bare én stor flom i året, men to eller tre. Klimaendringene er ikke noe som er abstrakt, utenlands og i fremtiden – de er her og gir utslag på været akkurat her, akkurat nå. Da må vi forholde oss til det, planlegge for det, og kutte utslippene mest mulig, sier Midthun.

Norges største utslippssektor

Transport er Norges største utslippssektor. Fly, biler og båter bidrar med rundt 30 prosent av utslippene – da er ikke utenlandsfly og båter som går i utenrikstrafikk tatt med. I Innlandet er planene om nye motorveier mange. E6 er allerede utbygd som motorvei med fartsgrense på 110 km/t helt til Moelv, og etter planene skal motorveien forlenges over ei ny Mjøsbru, forbi Lillehammer tvers gjennom Lågendeltaet, og videre til Øyer.

Veiplaner i Innlandet

– I tillegg er det planer om motorvei langs E16 mot Kongsvinger, og på riksvei 4 mellom Oslo og Gjøvik – og videre til Mjøsbrua. De som bor på vestsida av Mjøsa vil jo ha like «fin» vei som de som bor på østsida, sier Midthun.

Men ett prosjekt ser ut til å bli nedskalert. Det er nylig bygd ny motorvei mellom Elverum og Løten. Planen var å forlenge denne til Hamar.

– Her ser det ut som om Nye Veier heller vil ruste opp dagens vei. Hvis de velger det, sparer vi både matjord og natur, og legger ikke opp til like stor økning i trafikken, samtidig som vi får en tryggere vei enn i dag. Det er veien å gå, sier Midthun.

Nedprioritert jernbane

Han er også frustrert over at jernbanen stadig blir nedprioritert til fordel for vei. Toget går på strøm, har ikke utslipp av mikroplast fra dekk som slites, og står ikke i kø. Samtidig kan du, med en moderne jernbane, frakte langt mer av både folk og gods enn på en motorvei.

– Men når vi planlegger motorvei og jernbane parallelt, og bygger veien 15-20 år tidligere enn jernbanen, forteller vi folk at bil og vei er førsteprioritet, og jernbanen er en ettertanke. Når folk har vent seg til å kjøre, er det vanskelig å få de til å bytte til tog. Her er det behov for en endring i transportkulturen, så kollektivtrafikken får hevet sin attraktivitet og status, sier Midthun.

Liten brems i veibyggingen

I mars la Regjeringen frem Nasjonal transportplan for årene 2025-36. Det er ingenting som tyder på noen stor brems i veiutbyggingen og endring av transportkulturen, men Midthun ser noen positive elementer.

– Elektrifisering av Rørosbanen og dobbeltspor fra Åkersvika til Hamar er veldig positivt. På vei er det litt mer variert. E6 over Lågendeltaet durer videre, men de legger bort planen om firefelts E6 hele veien. Det er positivt hvis de ruster opp de veiene vi allerede har, heller enn å bygge nye, firefelts motorveier. Men vi trenger en omlegging med en klar plan for å redusere transportbehovet, samt å få mye mer av trafikken som i dag går på bil og fly over på jernbanen. I tillegg må vi sikre infrastrukturen for de klimaendringene som vi vet kommer, noe som ble veldig tydelig da Randklev bru falt ned under ekstremværet Hans i fjor, avslutter Midthun.