Ballstad, Lofoten:
En stram eim av fiskeslo driver mot meg som tung usynlig tåke. Jeg går langs kaia på Sjøstrand, mot fiskemottaket der kystfisker Børge Iversen står og sløyer fisken sin. Det er tidlig morgen. Skyene henger tungt over Lofoten, hyller fjell og fjorder inn i et grått slør av kaldt vinterregn. Turister som forviller seg hit i dag får ikke se det turistbrosjyrene lover. Men dette er også Lofoten. Grått og vått, og folk som venter på en storm. Det er vilt og det er salt, og det renner blod fra nyfanget fisk på ei brygge.

Selsom gjeng på fisketur
Jeg har reist til Lofoten med det underligste reisefølget du kan tenke deg. Fem partiledere, borgerlige og sosialister, en samling av blått, gult og rødt – men alle sammen vil være grønne. Trine Skei Grande (V), Knut Arild Hareide (KrF), Audun Lysbakken (SV), Hanna Marcussen (Miljøpartiet de Grønne) og Bjørnar Moxnes (Rødt). De skal på lofotfiske, være i samme båt, skjære torsketunger, spise skrei og høre folket her oppe snakke rett fra levra om saken som betyr mest akkurat nå. Oljeboring i verdens rikeste fiskefelt, en havets regnskog, hvor havstrømmene pumper myriader av egg, yngel og småfisk mellom holmer og øyer, gjennom Lofoten og Vesterålen og ut på storhavet, nordover. 70 prosent av all norsk fisk stammer herfra. Det finnes ikke maken, ikke noe annet sted i verden. Men under overflaten, langt der nede i dypet ligger det en også annen rikdom. 1,3 milliarder fat med olje og gass. Kanskje mer. Til høsten kan saken komme opp i Stortinget.

Dro ut før stormen
Børge Iversen kapper hodet av en torsk, snitter buken og sorterer lever og nyrer i ulike kar, raskere enn du ordner klesvasken til ungene dine. Det er som kniven går av seg selv, fingrene finner lett de ulike innvollene, han kunne gjort det med bind for øynene. I førti år har han hentet opp sin del av rikdommen fra havet utenfor her, fra Røstbanken og Moskenesgrunnen.

– Noen tror at vi kystfiskere er mot all oljeutvinning. Det er vi ikke. Olje må vi ha. Jeg er enig i at vi skal ha oljeutvinning i Nordsjøen.

Utenfor blåser det opp. Det er meldt liten storm ute på havet, derfor dro Iversen ut i natt for å bringe fangsten i havn i tide. Bølgehøyde på fem-seks meter er ikke å spøke med. Nå har han fem hundre ferske torsk som han har trukket opp av havet i sin egen båt, akkurat som folk her har gjort i hundrevis av år. Det gjør ham ikke rik, men han er alene på båten. Selv om fiskeprisene er lave klager han ikke. Fortjenesten er bra.

– Sameksistens umulig
– Seismikken er verst. Når de leter etter olje skyter de ned i vannet med kanoner som skremmer bort fisken og dreper yngelen. Da de holdt på med dette i fjor ble vi betalt for å ligge på land. Det var ikke fisk å få. Det kan ikke være bra å holde på sånn i verdens rikeste fiskefelt, sier Iversen.

Nå frykter han hva oljeindustrien kan gjøre med området. Slipper oljebransjen til, kommer utbyggingene til å bli svære. Og det kan være mer olje der enn hva Oljedirektoratet har anslått. Statoil tror det.

– Sameksistens er umulig. Sokkelen er smal, og aktiviteten er stor. Det er ikke plass til både oljerigger og fiskefartøy der ute. Området er for lite, sier Iversen.

Rikt hav
En truck kommer kjørende med et nytt kar, breddfullt av torsk, som den skyller plaskende ned i kummen hvor Iversen står klar med kniven. Snart svever fiskehoder, rogn, lever og slo gjennom luften, hvert til sitt kar. Alt skal brukes. Hodeneblir tørket og sendt til Nigeria og Japan, leveren blir til tran, rognen blir kaviar og sloet blir malt til fiskemel.

Fiskemottaket her er ganske nytt. Troen på en god framtid har fått Nic. Haug AS til å satse i Ballstad. Her produserer de saltfisk, tørrfisk og klippfisk. Noe selges i Norge, noe går til utlandet. Men fremtiden blir ikke god hvis oljeindustrien får viljen sin, det tror ikke Iversen.

– Fiskerinæringen har en stor fremtid her oppe. Mat må vi ha, og havet er rikt. Det kan forsyne oss med fisk, i generasjon etter generasjon. Men åpner de for oljeutvinning, blir det en katastrofe for fiskenæringen, sier Iversen, som også er lokalpolitiker for Arbeiderpartiet.

– Nei, jeg er ikke enig med partiet mitt i denne saken. Jeg har sagt dem hva jeg mener, men har ikke blitt hørt.

Politikere på tur
Vi kjører fra Sjøstrand og følger Europavei 10 lenger inn på Vestvågøy. Det er Naturvernforbundet, Natur og Ungdom og Folkeaksjonen mot oljeboring som har invitert politikerne hit. De vil at lederne i partiene som er mot oljeboring skal få se og oppleve Lofoten på en måte de aldri har gjort før.

– Vi har invitert dere med på lofotfiske for å gi dere inspirasjon i kampen mot oljeboring. Året som kommer vil bli kjempeviktig for denne saken. Derfor vil vi vise dere de unike verdiene her oppe, slik at dere skal få lyst til å stå på videre, sier Lars Haltbrekken, leder i Naturvernforbundet.

Reiseliv og olje
Men akkurat nå ser det ikke bra ut. Stormen har rørt opp havet, og nå går bølgene høyt der ute, særlig på utsiden. Skal politikerne komme ut på havet, må det bli på innsiden, i Vestfjorden. Det blir gjort endringer i programmet, og vi stanser på vikingmuseet i Borg i påvente av at havet skal roe seg. Det lå et høvdingsete her i vikingtiden. Også da levde de av fiske. Båtene og redskapene er annerledes nå, men krokene ligner, og det er stadig den samme kilden dagens fiskere øser av. Og slik vil gjerne den voksende reiselivsnæringen at det fortsatt skal være. Tallet på overnattinger har økt med over 20 prosent de siste ti årene. Mange nye arbeidsplasser er skapt.

I fjor kom det femten tusen cruiseturister bare hit til Vikingmuseet. Turistene kommer til Lofoten for å oppleve ren og storslått natur. I det bildet passer ikke oljerigger, tankskip og tankanlegg, mener markedssjef Ole Martin Hammer i Lofotr Vikingmuseum.

– Oljeboring vil svekke Lofoten som produkt, sier han.

– Det er makta som rår
Hammer forteller at folk i Lofoten begynner å bli trøtte av saken. Det har vart så lenge.

Områdene utenfor Røst, Nordland 6, ble utredet allerede tidlig på 90-tallet. Resultatet var svært lovende. I 1994 ble deler av området åpnet og to utvinningstillatelser ble delt ut. I 2000 boret Statoil den første letebrønnen, like sør-vest for Røst. Den var tørr. Året etter ville Norsk Hydro prøve seg, men boringen ble stanset fordi Bellona klagde og regjeringen Bondevik satt foten ned. Siden har oljenæringen presset på. I 2010 satt den rødgrønne regjeringen saken på vent og bestilte mer kunnskap.

– Tidligere var store deler av befolkningen her motstandere av oljeboring. Nå er de mer apatiske. Folk tror ikke på løftene om mange nye arbeidsplasser, men flere er nå villige til å akseptere en utbygging. Det har vært sagt nei flere ganger før, men det nytter visst ikke. Det er makta som rår. Det er ikke vi, men de der nede på Karl Johan som bestemmer, sier Hammer.

Saken vinnes i regjering
Vi setter oss i bilene og legger kursen mot Nusfjord. Veien tar oss over Flakstadøya, forbi Storvatnet, der mektige fjell strekker skarpe takker mot himmelen. Det er villere her inne, mer snø i fjellene. Jeg sitter i samme bil som Trine Skei Grande. Venstre ruster nå til valgkamp for å velte regjeringen og stable et borgerlig samarbeid på beina, med Erna Solberg (H) som statsminister. Der vil Skei Grande være med, og går det som meningsmålingene sier, er sjansen stor for at det er en fremtidig minister jeg reiser sammen med. Men kan Skei Grande garantere et oljefritt Lofoten? Både Høyre og Fremskrittspartiet er for oljeboring, og sammen med Arbeiderpartiet har de et klart flertall for oljeboring.

– Venstre og KrF hindret oljeboring da vi satt i regjering i 2003, og SV og SP har

stoppet det i den rødgrønne regjeringen, så det har vært hindret til nå. Jeg tror det er mulig å vinne igjen, sier Skei Grande.

– Denne saken må man i regjering for å stanse. På Stortinget er det flertall for oljeboring. Jeg vil heller sitte i en regjering som sier nei til oljeboring, enn å sitte utenfor en regjering som sier ja, sier Skei Grande.

I samme båt
Nusfjord er som et museum. En liten husklynge ved en trang fjord omkranset av høye fjell, akkurat som så mange andre steder i Lofoten. Her er det landhandleri, rorbuer, fiskebåter og et gammelt trandamperi. Ved brygga ligger båten «Elltor» klar for å bringe partilederne ut på havet. Skipperen mener det er forsvarlig å dra ut i Vestfjorden. Natur & miljø får ikke være med, for når politikere, miljølederne, mannskapet og Dagbladet er ombord, er det ikke plass til flere. Men jeg knipser noen bilder av dem før de går ut, der de står og smiler, iført overlevelsesdrakter, i samme båt. Og ute på havet stormer det. Det er ikke noe dårlig bilde på oppgaven denne gjengen har fremfor seg. Kanskje er også dagens fangst et bilde på hvor vanskelig det vil bli å vinne denne saken. De kommer tilbake med én fisk, en enslig sei, knapt nok til lunsj for en av dem.

– Jeg satte stor pris på å komme hit med de andre partiene. Det viser at vi står sammen i en bred allianse for et oljefritt Lofoten, sier Knut Arild Hareide.

– Dette var fantastisk. Det var veldig inspirerende å komme sammen på tvers av politiske skillelinjer i en sak som er så viktig. Dette skal vi vinne, sier Lysbakken.

Folkemøte på Ballstad
Før jeg forlater Lofoten er det folkemøte på Ballstad ungdomshus. Det surrer i stemmer, på kjøkkenet stekes det fiskekaker, flere journalister fra lokalpressen har kommet. Her er fiskere, politikere, folk fra næringslivet og andre interesserte. Oljebransjen er representert ved LoVe Petro.Det viser seg snart at det er satt frem altfor få stoler. Da møtet begynner er det helt fullt, folk må stå langs veggene, og før det er slutt har mange av dem sagt sin hjertens mening. Noen få er for, de fleste er mot.

Nede i folkemengden får jeg øye på kystfisker Børge Iversen, og jeg er straks tilbake på kaia i Sjøstrand der han stolt viser frem den største torsken han tok i natt. En tjue kilos skrei, halt opp av dypet, renset og gjort klar. I bakgrunnen kneiser fjell som tar pusten fra deg – fjorder, øyer og sund – og utenfor der igjen selve storhavet, hvor mektige havstrømmer rår. Det er dette bildet vi har av Lofoten. Er det verdt nok til at 1,3 milliarder fat olje og gass skal bli liggende under havbunnen?

Svaret får du trolig etter valget til høsten.