Hva gjør egentlig et av verdens rikeste land når vitenskapen melder at en klimakatastrofe er på vei om kursen ikke endres? Kutter vi i utslippene av klimagasser, stanser oljeletingen og legger en plan for avvikling av oljeindustrien?

Snarere tvert imot.
■ Norge er blant landene som øker produksjonen av olje og gass mest i årene som kommer.
■ 47 prosent av Norges olje og gass er utvunnet, planen er å hente opp resten
■ Norge er en sterk pådriver for forlengelse av oljealderen langt ut over tidspunktet der alle klimagassutslipp må være kuttet for å nå Parisavtalens 1,5-gradersmål.

Oljeborer seg inn i fremtiden
I begynnelsen av oktober åpnet Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen. Det ligger på Utsirahøyden nordøst for Sleipner, tjue mil utenfor Rogaland. Johan Sverdrup er Norges tredje største oljefelt, det største prosjektet på norsk sokkel siden 1984. Her skal det utvinnes 2,7 milliarder fat med olje og gass (oljeekvivalenter), mer enn 600 000 fat hver eneste dag. Ifølge en beregning Naturvernforbundet har gjort, vil det føre til et samlet utslipp av 1,3 milliarder tonn CO2, mer enn 25 ganger Norges årlige utslipp.

Går alt etter planen, skal Johan Sverdrup være i drift i cirka femti år, fram til 2080. Det er lenge etter at alle klimagassutslipp må være kuttet, hvis vi skal hindre voldsomme og ødeleggende klimaendringer.

Høsten 2018 publiserte klimapanelet en rapport som viser hva som skal til for å nå Parisavtalens mål om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader. Ifølge rapporten må utslippene halveres innen 2030 og ned til netto null i 2050. Greier vi det, har vi to-tredjedels sjanse til å nå 1,5-gradersmålet. Greier vi det ikke, kan vi forvente dramatiske klimaendringer med havnivåstigning, utryddelse av arter, ødeleggelse av landområder og store flyktningstrømmer.

FN ber Norge la olja ligge
Johan Sverdrup-feltet ble åpnet kort tid etter at FNs høykommissær for menneskerettigheter ba Norge om en radikal kursendring i oljepolitikken. I en rapport fra september 2019 skrev høykommissæren at Norge burde «slutte å lete etter nye olje- og gassreserver, stanse utbyggingen av oljeinfrastruktur og bruke sin rikdom og oppfinnsomhet til å bli en fossilfri økonomi». Det er imidlertid ingenting som tyder på at oppfordringen fra FNs høykommissær blir fulgt. I Norge fortsetter leteaktiviteten og åpningen av nye felt for fullt.

– Historien rundt Johan Sverdrup viser viktigheten av at en leter og har en fremoverlent petroleumspolitikk, uttalte olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg (Frp) til Aftenposten i forbindelse med åpningen av feltet i oktober.

– Vi har over halvparten av ressursene igjen på norsk sokkel, og det betyr at oljeeventyret skal fortsette i lang, lang, lang tid fremover, sa Freiberg.

Oljesvart eventyr
Om eventyret handler om rikdom og arbeidsplasser, eller farlige klimagassutslipp, kommer an på hvem som forteller. Uansett er det historien om hvordan Norge har vokst til å bli en av verdens største oljeprodusenter. Siden oppdagelsen av Ekofiskfeltet i 1969, har vi hentet opp 7,3 milliarder kubikkmeter olje og gass (oljeekvivalenter). Forbrenningen av norsk olje og gass har tilført atmosfæren 17,5 milliarder tonn CO2e, 330 ganger mer enn Norges årlige utslipp. Likevel er det mer igjen enn det vi har utvunnet, hele 8,3 milliarder kubikkmeter. Henter vi opp alt sammen, vil det kunne tilføre atmosfæren ytterligere 19 milliarder tonn CO2e.

– Vi sitter på en klimabombe
– Det ligger en klimabombe under norsk sokkel som vi ikke må utløse. Dessverre er det akkurat det vi holder på med, sier Helga Lerkelund, rådgiver i Naturvernforbundet.

Ifølge FNs klimapanels siste klimarapport må mesteparten av alle kjente fossile reserver bli liggende for ikke å overskride 1,5-gradersmålet. De fleste scenariene til FNs klimapanel peker på store reduksjoner i forbruket av fossil energi. Innen 2030 må kullforbruket reduseres med opp mot 80 prosent og 100 prosent innen 2050. Oljeforbruket må ned med opp mot 40 prosent innen 2030 og opp mot 90 prosent innen 2050. Forbruket av gass må mer enn halveres i de fleste scenariene innen 2050.

– Vi kan ikke oppføre oss som om denne kunnskapen ikke finnes. Dette handler i bunn og grunn om å beskytte mennesker, natur og samfunn. Dagens mål om å hente ut hver dråpe er direkte uansvarlig, sier Lerkelund.

Bare USA, Irak og Brasil øker mer
I årene som kommer er Norge blant landene som øker produksjon av petroleum mest, en økning på hele 16 prosent frem mot 2023. Det er bare USA, Brasil og Irak som er ventet å øke oljeproduksjonen mer enn Norge, ifølge Det internasjonale energibyråets rapport Oil 2019. Slår prognosene til, vil Norge da havne svært nær rekordåret 2004, da 264 millioner kubikkmeter ble produsert.

Økningen kommer som følge av en målrettet politikk med rekordhøy leteaktivitet. Bare siden Parisavtalen ble vedtatt i desember 2015, har norske myndigheter lyst ut 499 blokker, svært mange av dem i sårbare arktiske strøk i Barentshavet. I den samme perioden er det gitt hele 267 utvinningstillatelser. I 2018 satt olje- og energiministeren ny rekord da han tildelte hele 83 utvinningstillatelser i TFO 2018 (tildeling i forhåndsdefinerte områder).

– Dette er det største antallet utvinningstillatelser som noen gang er tilbudt i en tildelingsrunde på norsk sokkel. Og vi passerer også tildeling nummer 1000 med god margin, sa en tydelig stolt Freiberg da nyheten ble presentert på Oljeindustripolitisk seminar det året.

– Dette er ingenting å være stolt av, vi burde heller skamme oss, sier Lerkelund i Naturvernforbundet.