Du er her:

Oppdrettsanlegg i sjø, med fjell i bakgrunnen

Foto: MariusLtu / istockphoto

Oppdrett

Oppdrettsindustrien i Norge er gigantisk. For hver ville laks finnes det 1000 oppdrettslaks langs den norske kysten. Truslene fra oppdrettsnæringen er store, både for miljøet i fjordene våre og for villaksen. Oppdrett er en viktig næring langs kysten som gir mange arbeidsplasser. Men vi kan ikke godta en næring som ikke tar tilstrekkelig miljøhensyn. Naturvernforbundet mener at fiskeoppdrett må over i lukkede anlegg. Det vil hindre spredning av lakselus og forurensning, redusere rømming av oppdrettsfisk og begrense næringens miljøpåvirkning.

På 30 år er mengden laks i norske elver halvert, og mange menneskeskapte trusler gjør at villaksen går en tøff fremtid i møte.  Oppdrettslaks som rømmer fra anleggene og lakselus som sprer seg i fjordene er begge store trusler mot villaksen -  forårsaket av oppdrettsindustrien.

I tillegg til at Norge er blant verdens ledende oppdrettsnasjoner, er norske elver hjem for en tredel av de globale villaksbestandene. Derfor hviler det et stort ansvar på oss for å ta vare på elvene og fjordene hvor vår villaks, atlanterhavslaksen (Salmo salar), holder til. 

Laksen har mistet mye av leverområdet sitt ettersom elver er bygd ut for kraftproduksjon og forurenset fra industri og landbruk. I dag står oppdrettsnæringen for de mest alvorlige og akutte truslene mot villaksen, og vi har mye kunnskap om hva som må gjøres. Naturvernforbundet har fylkes- og lokallag langs hele kysten, og vi jobber for å verne sårbare fjordområder mot oppdrett og nasjonalt jobber vi for et forbud mot oppdrett i åpne anlegg. Mange lokalpolitikere ønsker å regulere og sette krav til oppdrettsnæringen i sin kommune, men blir dessverre overkjørt av nasjonale politikere og byråkrater som ønsker vekst i en næring som allerede har for store miljøutfordringer.

Hva er problemene med oppdrett?

Utfordringene med oppdrettsindustrien er store og sammensatte.

  • Rømt oppdrettslaks
    Rømt oppdrettslaks finner veien opp i elvene og gyter her sammen med villaksen. Slik forandres den lokale elvebestandens genetiske sammensetning, som er blitt tilpasset gjennom tusenvis av år, på kort tid. Hvert år siden 2001 har Fiskeridirektoratet mottatt rapporter fra oppdrettsselskaper om opptil flere hundre tusen rømte laks. I tillegg skjer rømminger som ikke rapporteres. Her finner du rømningsstatistikk.
  • Lakselus
    Lakselus utgjør en kjempetrussel mot vill laksefisk. Lusa lever på oppdrettslaksen i fjorden, og sprer seg enkelt ut fra de åpne anleggene, også gjennom rømt oppdrettslaks. Lakselusa setter seg på de små lakseungene som vandrer fra elvene og ut til havet. Den høye tettheten av oppdrettslaks fører dessuten til at lakselusa kan formere seg til unaturlig store mengder. Enorme oppblomstringer av lakselus i norske fjordområder fører til massedød av laksesmolt, sjørøye og sjøørret i fjordene.
    Her kan du følge med på lusetilstanden "realtime".
  • Utslipp fra anlegg
    Oppdrettslaksen mates med store mengder soyabasert fôr og med medisner mot lakselus og annen sykdom. I tillegg brukes det miljøgifter for å hindre begroing av anleggene. I åpne anlegg lekker alt dette fritt ut i fjorden. Medisinene dreper reker og andre skalldyr. Fôrspill og ekskrementer kan bidra til overgjødsling på havbunnen under anleggene, og kan påvirke villfisk som sei og makrell som beiter i nærheten.

Hva Naturvernforbundet mener om oppdrett

Oppdrett av fisk skaper store verdier og arbeidsplasser i distriktene langs kysten, og bidrar til å dekke matbehovene til en voksende verdensbefolkning. Men næringen har fått bruke alt for store arealer, slipper unna med for mange rømningshendelser og får lov til å slippe forurensningen sin rett i fjorden. Naturvernforbundet mener at dagens oppdrettsnæring ikke er bærekraftig, og det burde vært handlet for lenge siden. Oppdrettslaksen må snarest mulig inn i lukkede anlegg.

Les uttalelse: All oppdrett må inn i lukkede anlegg innen 2022 

I dag produseres mesteparten av oppdrettslaksen i åpne merder, slik at havstrømmene kan stå for vannutskiftingen. Men ulempene er mange. Miljøgifter og ekskrementer får flyte fritt ut i sjøen, og lakselus og annen sykdom overføres enkelt til villfisken utenfor merdene. I tillegg er slike anlegg sårbare for rømninger.

Alternativet er lukkede anlegg, der tette vegger mellom fisken og omgivelsene reduserer sjansen for rømming betydelig og sørger for at lus ikke slipper inn. Lukkede merder i sjø er heller ikke avhengige av passiv vannutskiftning, og kan dermed legges til mindre eksponerte lokaliteter, noe som også reduserer rømningsrisikoen vesentlig.

Det er allerede tatt i bruk flere modeller for lukkede anlegg i sjø rundt om i Norge. Dersom oppdrettsnæringen skal være en del av et «grønt skifte» og gi arbeidsplasser langs kysten i fremtiden, må det raskt utvikles og tas i bruk utstyr som reduserer næringens økologiske fotavtrykk.

Myndighetene må sette strengere krav og næringen selv må ta store grep som innebærer ambisiøse mål og solide investeringer for å redusere sitt enorme økologiske fotavtrykk. Oppdrettsnæringen er alt for viktig til at den kan fortsette å ødelegge villaksbestandene, kystnaturen og artsmangfoldet.

Hva er utfordringene framover?

Politikere og oppdrettsselskaper ønsker å øke produksjonen av oppdrettsfisk, til tross for den alvorlige belastningen dagens produksjon allerede utgjør på økosystemene langs kysten. Naturvernforbundet finner det totalt uforsvarlig å øke kapasiteten i norske oppdrettsanlegg med åpne merder. Kapasiteten kan kun økes i lukkede anlegg, og bør for øvrig nedjusteres.