Det startet i 2002 med Havguls søknad om å bygge vindmøller i Vestfjella i Aremark, midt i et av Østfolds fineste naturområder med naturreservater og inngrepsfri natur, noe det er lite av i fylket. Over et område på 20 kvadratkilometer ville Havgul Clean Energy plassere 54 vindmøller med en høyde på 179 meter. Det er over femti meter høyere enn Oslo Plaza.

– Da startet bråket, forteller Ole Martin Wergeland Krog, styremedlem i Naturvernforbundet i Østfold.

Vant kamp mot vindmøller
Fylkeslaget satte i gang det som skulle bli en langvarig strid mot vindmøllene, og den lokale motstanden vokste år for år. For det var ikke bare møllene, høyt ruvende med store fundamenter, det var også veiene. For å kunne frakte inn og sette opp de store konstruksjonene må det bygges brede veier, veier som kan tåle spesialtransporter på 60-80 meters lengde. Naturinngrepet for bygging av veier til 54 vindmøller ville bli massivt. Fylkeslaget skrev høringsuttalelser, var i mediene, laget brosjyrer og startet den lokale motstandsgruppen Vestfjellas Venner.

Også fra offentlig hold har motstanden vært stor. Fylkesmannens miljøvernavdeling har gått imot prosjektet på grunn av de store naturinngrepene, og i fjor sa kommunestyret i Aremark nei til utbyggingen. I mars i fjor bestemte Norges vassdrags- og energiverk (NVE) seg for å avslå søknaden.

NVE sa nei
– Det nytter å slåss! Da NVE sa nei til konsesjon i Aremark var de trolig påvirket av den massive motstanden prosjektet hadde møtt, sier Wergeland Krog.

Saken er imidlertid ikke endelig avgjort ennå. Havgul har klaget på vedtaket og gjort flere endringer. Antall vindmøller er redusert til 43, og møllene er trukket lenger vekk fra naturreservatet. Klagen er nå til behandling i Olje- og energidepartementet.

– Endringene gjør liten forskjell. Hvis dette bygges, blir området ødelagt. Men jeg tror ikke de vil få konsesjon. Det er så stor motstand mot prosjektet, sier Wergeland Krog.

Flere vindparker
Naturvernforbundet i Østfold har også bidratt til å stanse en planlagt utbygging i Rokkefjella og Syverstadåsen i Halden, hvor de fleste grunneierne valgte å trekke seg ut av prosjektet. Hensyn til naturen og frykt for å bli sittende igjen med ansvaret for opprydding ved en eventuell konkurs var viktige grunner.

I Marker har imidlertid vindkraftselskapet E.ON Vind Sverige fått konsesjon til å bygge 27 vindmøller i Høgås og Joarknatten.

– Etter NVEs vurdering er de samlede fordelene ved etablering av Høgås og Joarknatten vindkraftverk, med nettilknytning og tilhørende infrastruktur, større enn ulempene tiltakene medfører, står det i vedtaket fra NVE.

– Det kan godt hende at vindmøllene her blir opp mot 225 meter høye. Jeg tror ikke folk har forstått hva et slikt anlegg innebærer av inngrep. Mange tror at man setter disse møllene pent ned i blåbærlyngen, og at de lett kan fjernes etterpå. Slik er det definitivt ikke. Vi snakker om massive inngrep. I tillegg kommer støy- og helseeffekter. Jeg var ikke mot vindmøller før jeg satte meg inn i vindkraftplanene her i Østfold. Slik er det med de fleste. Folk er for vindmøller helt til de forstår hvor store de er og hvor store inngrep de vil gjøre i marka vår, sier Wergeland Krog.

Saksbehandling på høygir
I NVE går saksbehandlingen på høygir om dagen. Stortinget har vedtatt at det skal bygges ut 13 terawattimer (TWh) fornybar energi innen 2020. Vindkraft vil stå for cirka 6,6 TWh, resten skal komme gjennom vannkraft. Skal man rekke å få vindkraften i drift innen 2020, må NVE være ferdig med sin saksbehandling innen 2017. Akkurat nå ligger cirka 71 saker til behandling på landsbasis, og det kommer stadig nye søknader. 79 kraftverk har fått konsesjon, mens 31 er avslått.

I Østfold har E.ON Vind Sverige også søkt om å bygge 30-40 vindmøller i Danserfjella utenfor Moss. Saken er til utredning, og Naturvernforbundet i Østfold følger nøye med.

– Vindkraft har vært den viktigste saken for Naturvernforbundet i Østfold i flere år, og det kommer helt sikkert til å bli det i noen år ennå, sier Wergeland Krog.

Les historier fra miljøkampen i andre fylker her.

Gravde opp gifttønner

I september 1985 gravde Naturvernforbundet i Østfold og Natur og Ungdom opp tønner med giftige kjemikalier deponert på området til Unger fabrikker i Fredrikstad.

Etter hvert overtok Statens forurensningstilsyn (SFT) og politiet gravingen. Til sammen 237 fat ble avdekket, og det ble også avslørt ulovlig lagring av 1200 rustne fat på fabrikkens andre lagerområde. Innholdet, miljøskadelig og ekstremt etsende filtersyre, var i ferd med å renne ut i Glomma. «Den ulovlige nedgravingen og lagringen førte til at bedriften ble politianmeldt av så vel naturvernorganisasjonene som SFT. Aksjonen fikk stor publisitet i alle media. Den bidro også sterkt til at SFT på statsbudsjettet for 1986 fikk bevilgninger til nye stillinger på kontrollsiden », står det i Naturvernforbundets årsmelding for 1985.

Fakta
NATURVERNFORBUNDET I ØSTFOLD

Jobber nå med
■■ Skog, «grisehogst» og sprøyting
■■ Vannmiljø
■■ Biologisk mangfold/ Din nabo er en drage
■■ Samferdsel
■■ Rehabilitering av oljeskadd vilt
■■ Vindkraft

Nøkkelinfo
Leder: Øyvind Enger
E-post: ostfold@naturvern.no
Antall lokallag: 5

Historie
Stiftet 25. mai 1973, da Landskapsvernet i Østfold, stiftet i 1963, ble tatt opp som kretsforening i Naturvernforbundet.
Viktige saker:
■■ Vern av Ytre Hvaler nasjonalpark (2009)
■■ Hummer
■■ Forurensing ved Unger fabrikker, Fredrikstad (1985)
■■ Vern av myrer
■■ Rovdyr
■■ Dobbeltspor på jernbanen
■■ Vansjø, vern (1992)