I dag offentliggjorde Regjeringen fargeleggingen av trafikklyssystemet for oppdrett for 2020 og 2021. Trafikklyssystemet skal styre produksjonen av oppdrettsfisk i Norge. Kysten er delt inn i 13 produksjonsområder, som har fått hver sin farge. Rødt betyr at produksjonen må ned, grønt betyr at den kan økes og gult betyr ingen endring. Det som bestemmer fargen, er i hvor stor grad lakselusa påvirker villaksen negativt i området.

– Løsningen er lukkede anlegg
– Det er oppsiktsvekkende at Regjeringen øker kapasiteten i oppdrettsnæringen nå. Hvis denne produksjonen skal bli bærekraftig, må kapasiteten reduseres betydelig. At Regjeringen nå sier ja til lakselus og utslipp fra produksjonen av ytterligere 23 000 tonn laks, viser at trafikklyssystemet ikke fungerer godt nok, sier Ask Lundberg.

Oppdrettsnæringens økologiske fotavtrykk er svært stort. Med denne kapasitetsøkningen vil næringen bli enda mindre bærekraftig.

– Løsningen er å omstille næringa til å operere i lukkede anlegg. Da er det større sannsynlig at næringen kan vokse uten at det går utover villfisk og naturlige økosystemer, sier Ask Lundberg.

Naturvernforbundet mener at det finnes grunnleggende feil med dagens trafikklyssystem. Tilstanden til produksjonsområdene bestemmes bare på grunnlag av spredningen av lakselus til villaks. Det tas ikke hensyn til hvordan andre sårbare arter, som sjøørret, påvirkes. Den samlede belastningen på økosystemene av utslipp av slam, kloakk, lusemidler, fôr, medisiner og miljøgifter, blir ikke vurdert. Det samme gjelder effektene av rømt oppdrettslaks og infeksjoner fra oppdrettsfisk.

– Det er fullstendig uholdbart at tilstanden i et produksjonsområde bestemmes bare på grunnlag av én indikator på én art, siden flere villfiskarter og hele økosystemer påvirkes negativt av mange forskjellige miljøtrusler forårsaket av åpne oppdrettsanlegg, sier Ingvild Fonn Asmervik, rådgiver i Naturvernforbundet.

Villaksbestanden halvert
Bestanden av villaks er halvert på 30 år. Dagens system vil føre til at hver tredje villaks blir drept bare som følge av luseangrep, uten at det får konsekvenser for oppdrettsnæringen. Naturvernforbundet ønsker et system som tar hensyn til alle arter som påvirkes av oppdretten og hvor det legges vekt på den totale miljøbelastningen.

– Hele trafikklyssystemet må endres. Flere indikatorer må etableres og næringens reelle økologiske fotavtrykk på all natur og alle arter må avgjøre lyssettingen, sier Fonn Asmervik.

I sone 3 har fargen endret seg fra rød til gul, til tross for at ekspertgruppa i 2018 konkluderte med at dette området hadde høy risiko for villfiskdødelighet på grunn av lus.

– Risikoen var riktignok moderat i 2019, men dette er nok et tegn på at departementet ikke tar naturmangfoldloven alvorlig, sier Fonn Asmervik.

– Et lite lyspunkt er at to av de 13 produksjonsområdene har fått rødt lys. Men å tillate en total vekst på mange tusen tonn er likevel fullstendig uforsvarlig av den nye fiskeri- og sjømatministeren. Oppdrettsnæringen står for de aller mest alvorlige truslene mot ville laksefisker, sier Fonn Asmervik.

Lakselus på fremmarsj i nord
Naturvernforbundet ønsker også å peke på at fiskeri- og sjømatminister Geir-Inge Sivertsen har gitt gult lys til produksjonsområde 10, som strekker seg fra Andøya til Senja.

– Det er svært bekymringsfullt fordi dette er første gang lyset er gult, og ikke grønt, så langt nord. Dette viser at lakselusa begynner å få stor negativ påvirkning på villaksen også i nord. Et av problemene med trafikklyssystemet er at det er lagt opp slik at alle soner på et eller annet tidspunkt vil ende opp i gul kategori, sier Fonn Asmervik.