Langs hele kysten ligger det søppel og driver. Kystområdene fungerer som «oppsamlere» av plastsøppel som driver i kyststrømmen sørfra og fra lokale kilder. Jo lenger slikt plastsøppel får ligge i fjæra, desto mer brytes ned til småbiter og mikroplast som så kan spres tilbake ut i havet. Derfor er det viktig å ha fokus på opprydning samtidig som vi «stenger krana» og slutter å tilføre mer plast til naturen.

• Bli med i Facebook-gruppa 2 minutters strandrydding!

Den gode nyheten er at vi kan gjøre noe med det! Bli med og identifisere kildene, og hjelp oss finne strender som må ryddes slik at Norges kystlinje kan bli blant Europas reneste! Og plukk alltid med deg litt søppel hjem fra tur.

Plast i verdenshavene

FN estimerer at det kan finnes så mye som 199 millioner tonn plast i verdenshavene, og at det årlig tilføres mellom 9 og 14 millioner tonn. Dersom ingenting gjøres anslår FN at tilførselen vil triples i 2040 (FN, 2021). Det estimeres at 80% av alt avfallet som havner i havet kommer fra landbaserte kilder, og det aller meste befinner seg under havoverflaten. Vi vet lite om mengder og hva som skjer med plasten i dypet, men plast som ikke blir utsatt for UV-stråler vil ha lenger nedbrytningstid og fortsette å gjøre skade i så mye som 450 år (Miljøstatus.no).

Plast i havet langs Norskekysten

Mesteparten av det plastavfallet som flyter langs norskekysten kommer fra Norge, og kartlegginger viser at det er stadig tilførsel av nytt avfall (Mepex, 2020). En kartlegging av marin forsøpling i Norge gjort av konsulentselskapet MEPEX i 2020 viste at så mye som 77% av det avfallet de kunne identifisere kom fra norske kilder. Kildene til forsøpling langs norskekysten varierer fra nord til sør, og med demografiske forhold. I nord kommer størsteparten av forsøplingen fra fiskeri og oppdrett, mens i sør, hvor det er mer tettbebyggelse kommer mesteparten fra personlig forbruk.

Selv om vi har begrenset kunnskap om nøyaktig hvor mye avfall som befinner seg i norske havområder, hersker det ingen tvil om at marin forsøpling er et omfattende miljøproblem også i Norge.

Miljøstatus.no

Hva er problemet?

Plast i havet er skadelig og potensielt dødelig for en rekke marine arter som hval, sel, skilpadder, fugl og fisk, så vel som virvelløse dyr som plankton, ormer og koraler. Plastforsøpling har flere uheldige effekter på dyrelivet. Den kan skade ved at dyr setter seg fast, fugl og fisk som spiser plast kan oppleve en falsk metthetsfølelse som igjen kan føre til redusert næringsopptak og sult. Mikroplastbiter kan også spre miljø- og helseskadelige stoffer. Dette fordi plasten i seg selv kan inneholde farlige stoffer, og fordi miljøgifter fester seg til overflaten av bitene og siden transporteres over lange avstander med havstrømmene. De samlede effektene av plastforsøplingen er en ekstra trussel for havet, som kommer oppå andre farer som klimaforandringer, overfiske og annen forurensning. Nettopp derfor er det viktig å ta høyde for hvordan de ulike farene fungerer sammen, og sette inn helhetlige tiltak hvis vi skal redde havet.  

Hva kan gjøres?

Global plastavtale

I mars 2022 ble verdens land enige om å starte jobben for en global internasjonal avtale mot plastforsøpling. Avtalen skal være ferdig innen 2024. For Naturvernforbundet er det viktig at denne avtalen blir juridisk bindende og setter konkrete krav til alle land som først og fremst begrenser produksjonen av ny plast. Videre bør den bidra til global utfasing av unødvendig engangsplast og helsefarlige tilsetningsstoffer. Den bør også sørge for rettferdig finansiering av opprydning og avfallsbehandling for land i sør.  

Naturvernforbundets plastkrav til norske myndigheter:

• Innfør materialavgift på bruk av jomfruelig plast
• Innfør krav om produsentansvar for all plast som settes på markedet, gi incentiver for å bruke resirkulert plast i nye produkter og sørg for at produsentene får ansvar for å dekke kostnader til opprydning
• Innfør generelt forbud mot plast til engangsbruk og gi unntaksløsninger der det er relevant, som for eksempel til medisinsk bruk
• Sett et ambisiøst reduksjonsmål for plast på det norske markedet

Hvordan kan du bidra?

• Bli medlem
  Ved å bli medlem i Naturvernforbundet støtter du vårt arbeid for å presse politikerne til å gjøre politiske endringer. Som medlem kan du også arrangere eller bli med på ryddeaksjoner med ditt lokallag. Alle Naturvernforbundets lokal- og fylkeslag kan søke om aktivitetstilskudd til å arrangere ryddeaksjoner og arbeide mot plast og marin forsøpling.  
• Bli med på plastrydding
• Dropp engangsplasten
• Kjøp emballasjefritt og dropp plastposen hvis du kan, bruk heller den sekken eller baggen du har
• Sorter alt avfallet hjemme, alltid, og kast plasten på rett sted
• Ikke kast plast i do
• Utfordre dine lokale politikere til å gjøre plast-tiltak i din kommune

Kilder:

• «Forsøpling av havet», Miljøstatus, 2022
• «From Pollution to Solution: A global assessment of marine litter and plastic pollution», FN, 2021
• «Dypdykk i plasthavet», MEPEX, 2020