Du er her:

Plastpose, papirpose eller bærenett - hva er mest miljøvennlig?

Det er mange hensyn å ta når man skal vurdere hva som er mest miljøvennlig av bærenett, plastpose eller papirpose. Det er likevel en ting som er helt sikkert, og det er at det beste bærenettet er det du allerede har i hus! Å produsere bærenett krever mye energi, så om du allerede har bærenett hjemme vil det være det mest miljøvennlige alternativet.

Her får du svar på spørsmål om produksjonsutslipp, forsøpling og gjenbruksverdi, slik at du selv kan ta et informert valg.

Helt overordnet kan vi konkludere med følgende: 

  • Unngå plastposer
  • Bruk papirposer av og til
  • Bruk det bærenettet du allerede eier
Type bærepose / handlenett Miljøeffekt av produksjon Levetid og gjenbruksverdi Forsøplingsfare Totalvurdering
Plastposer Fossilt eller plantebasert råstoff. Ganske energieffektiv å produsere og transportere Kan brukes om igjen noen ganger.
Kan resirkuleres
Brytes ikke ned i naturen, kan gjøre stor skade på dyr og blir til slutt til mikroplast UNNGÅ
Papirposer Betydelige utslipp fra produkasjon av tremasse. Tungt å transportere Kan brukes om igjen noen få ganger og brukes gjerne til papiravfall til slutt. Kan resirkuleres Oppløses i naturen etter få uker. Bruk innimellom
Handlenett lagd av plast Fossilt eller plantebasert råstoff.     Ganske energieffektiv å produsere og transportere. Kan brukes svært mange ganger. Noen få kan resirkuleres. Brytes ikke ned i naturen. Blir til mikroplast. Et OK miljøvalg dersom det brukes ofte
Handlenett lagd av naturmateriale (ull, bomull o.l.) Betydelige utslipp fra produksjon. Tungt å transportere. Kan brukes svært mange ganger.    Tekstil kan leveres til gjenbruk Utgjør liten forsøplingsfare. Skader ikke dyr om det havner i naturen  Klart beste miljøvalg

Slik er plastposeforbruket i Norge

Årlig i Norge forbruker vi rundt 800 millioner plastbæreposer, eller omlag 160 poser pr person. I tillegg kommer småposer fra fruktdisken, brødposer og all slags andre emballasjeposer. Et uttalt miljømål både fra myndigheter og dagligvarebransje i Norge og Europa er at plastposebruken bør ned. EUs miljømål er en fjerdedel av dagens plastposeforbruk.

Vil du gjøre mer for miljøet? 

Bli medlem i Naturvernforbundet

Hva er problemet

Plasthvalen som strandet på Sotra utenfor Bergen i 2017 med 30 plastposer og -foliebiter i magen er ikke det eneste dyret plaget av plastposer. Liknende funn er gjort for en lang rekke arter av både sjødyr og landdyr. I reir og gulpeboller for norske sjøfugl finner man ofte plastposebiter. En del dyr tror poser er mat.

Mellom 1 og 5% av plastposene er beregnet å havne på avveie utenom avfallssystemene, viser undersøkelser fra ulike industriland. I Norge er dette ikke undersøkt, men anslag fra plasteksperter i en stor mikroplastrapport for Miljødirektoratet er at Norge ikke er veldig mye bedre enn andre land og minst 1% av bæreposene er på avveie.  For EU er det estimert at om lag 4,5% av posene ender som forsøpling.

Over tid gir posene mikroplast selv om tiden det tar er ukjent.  Nedbryting og fragmentering av poser i naturen avhenger av hvor mye sollys, vær og sjøvann de er utsatt for. Undersøkelser gjort for Naturvernforbundet i laboratorium tyder på at en plastfilm etter noen år i norsk klima vil begynne å smuldre. Samtidig finner vi stadig 40-50 år gamle handleposer og snacksemballasje i norsk natur som ser nye ut. 
 

Om vi i Norge mister eksempelvis 1% av 800 millioner plastposer årlig og de ligger i snitt 10 år ute før de går i småbiter har vi til enhver tid 80 millioner plastposer ute i norsk natur og enda mange flere småbiter av plastposer.

 

I norske strandryddinger er plastposer i ti-på-topp av funn både ved sjøen, i ferskvann og på sjøbunnen. Særlig småposer og snacksemballasje er hyppig forekommende, men i bynære strøk også bæreposer. Man finner også mye bæreposer under vann både i havner og på bunnen utover mot dyphavet. 

Hva slags bærenett bør du bruke?

Livsløpsanalyser som sammenlikner ulike typer bærenett konkluderer ofte med at «plastposer er best for miljøet». Man har da sammenliknet miljøregnskapet fra vugge til grav for bærenett av henholdsvis plast, papir og bomull, og vurdert på en rekke ulike kriterier som klimagassutslipp, vannforbruk og annen forurensning.     

Forutsetningen for livsløpsanalysene er oftest at man skal kjøpe ny pose, uansett type, fylle den helt med varer, og at den aldri havner i naturen. Dette er generelt sett urealistisk og konklusjonene derfor misvisende.

At plastposer ikke får havne i naturen er aldri lagt inn i ovennevnte livsløpsanalyser. Det er underlig da forsøpling ellers generelt regnes som den viktigste miljøbelastningen fra plastposer. Tar man forsøpling med i beregningen snus miljøregnskapet helt på hodet. Hvordan skal man forsvare at plastpose på plastpose akkumuleres i veikanter, på strender, havbunn og plager dyreliv mens livsløpsanalysene sier «plastposer er best»?

Hvordan vurderer man effekten av en pose i magen på en hval mot utslippet fra transport av bomull til en tekstilfabrikk? Og hvorfor skal man gjøre en slik sammenlikning overhodet?  

 

De fleste av oss har allerede flergangsnett liggende hjemme. Miljøkostnaden for disse er i et livsløpsperspektiv allerede «tatt». Vi har dermed alt å vinne på å gjenbruke bærenett, på samme måte som vi bør gjenbruke plast- eller papirposer. Det er også et positivt miljøregnskap i å sy sitt eget bærenett av gamle tekstiler som ellers ville blitt kastet. Eller å bære maten hjem rett i sykkelkurven eller sekken.

Les mer:

Miljødirektoratet nettsak 2015: "Nordmenn har bruk for plastposer"

Faktisk.no 2018 "Nei, man kan ikke slå fast at papirposer er bedre enn plastposer for miljøet"

​​​​Videnskap.dk 2018 Skal Stofposen brukes 7100 gange for at være mere miljøvenlig end plastikposen? 

Naturvårdsverket, Sverige 2018 Spørsmål og svar til forbrukere om å få ned plastposebruken

Natur & Miljø magasin, 2018 "Plastverstingene blant oss" Om de 12 vanligste strandplast-typene.

Livsløpsanalyser for handlenettalternativer: Norge, Danmark, Sverige, Storbritannia, Canada, EU

Friends of the Earth Europe 2018 "The shortcomings of Life-Cycle Assessments (LCAs)". 

Naturvernforbundet rapport 2006 "Hva gjør vi med all plasten?"

EU-kommisjonsstudie, 2011, om behovet for tiltak mot plastposeforsøpling og -forbruk.

Strandrydderapporten 2017 fra Hold Norge Rent

Norner 2017: Rapport fra nedbrytingstester for plastfilm og annet vanlig strandsøppel

​​​​Mepex for Miljødirektoratet, 2015: Sources of Microplastic pollution to the Marine Environment

Handelens Miljøfond («Plastposefondet»)

Nordisk Råd initiativ for å øke ombruk og gjenvinning av tekstiler

​​​​​Ta Vare På Det Du Har, Naturvernforbundet

Plast- og Giftfrie Barnehager, Naturvernforbundet