Portrettet: Mastemotstanderen

Det siste halve året har vært et bankende kjør for leder av folkeaksjonen Bevar Hardanger og mastemotstander Klaus Rasmussen.

Klaus Rasmussen som holder en tale

– Det har vært et utrolig høyt mediefokus, og det er kun de siste ukene det har roet seg litt ned, sier han.

Da regjeringen i juli 2010 bestemte seg for at linja mellom Sima og Samnanger skulle bygges, kom Klaus Rasmussen og folkeaksjonen Bevar Hardanger i et søkelys de ikke var helt forberedt på. Rasmussen sier det har vært svært travelt, men at det også har gitt en gylden mulighet til å få frem saken.

– Det er lett å bli utbrent på en så stor sak, men selv om man prøver å unngå det, så blir det en del personfokus, sier han. Rasmussen mener at saken om kraftmastene handler om mye mer enn Hardanger.

– Det finnes ingen politikk på kraftlinjer i store landskapsrom som ikke er nasjonalpark eller verneområde. Så lenge det er behov for nye linjer så vil Statnett bygge dem, heller enn å se på andre muligheter til å løse problemet, mener han.

Ikke gratis
Rasmussen sier de hele tiden har tenkt mediestrategi for å vedlikeholde saken.

– Det er det første vi tenker på når vi gjør aksjoner og stunt. Får vi ikke oppmerksomhet fra media kan vi jo bare stå her oppe på berget og gjøre hva som helst, sier han. Men selv om det

har vært mye oppmerksomhet, ligger det mye arbeid bak. Rasmussen selv sier han har jobbet med saken i fem år.

Han tror at grunnen til at akkurat denne saken fikk så stor oppmerksomhet dreide seg om området linja skulle gå gjennom.

– Hardanger er et område med en enorm nasjonal klang, sier han.

Aktiv i tjue år
Rasmussen har selv vært aktiv i Naturvernforbundet i rundt tjue år, som tillitsvalgt, lokallagsleder og i landsstyret. For fem år siden ble folkeaksjonen Bevar Hardanger startet opp med utspring i Naturvernforbundet.

Rasmussen sier at bakgrunnen for å starte en egen aksjon var at man så at mastesaken krevde mer enn en vanlig sak. Noe av målet var også å få en mindre kontroversiell organisasjon enn Naturvernforbundet til å følge saken.

– For å ta innersvingen på skepsisen i området, ble det startet en egen aksjon, sier Rasmussen.

Skolering
Rasmussen mener kunnskap om saken har vært et nøkkelpunkt for å få og holde på interessen.

– Vi har gått dypt inn i materien. Vi har reist rundt og hatt møter med stortingspolitikere, næringslivsaktører og fagforbund, sier han, og understreker betydningen av sakskunnskap.

– Dette er en veldig kompleks sak, og jeg har brukt mye tid på å forstå sammenhengene, møte folk og skolere meg selv, sier han.

Rasmussen tror også at nøkkelen til å vinne liknende saker andre steder i landet ligger i å ha best mulig innsikt i saken.

– Man må være med fra starten og kunne saken ut og inn. Samtidig er jeg så pragmatisk at jeg ser at vi ikke kan ha kabel alle steder, sier han.