(Denne uttalelsen ble vedtatt på Naturvernforbundets landsmøte 25. april 2021)

For en rekke fjordsystemer i Norge er grensen nådd for hva de kan tåle av lakselus, rømt oppdrettslaks, sykdommer, forurensning av avlusningsmidler, kjemikalier, kobber, mikroplast og fiskeavføring fra oppdrettsmerdene. Av om lag 450 elver i Norge er 110 stengt for laksefiske på grunn av sviktende bestander eller ukjent bestandstilstand.

De uakseptable miljøkonsekvensene oppdrettsnæringen medfører, inkludert lakselus, forurensning og genetisk innblanding hos vill laksefisk, kan løses gjennom å lukke anleggene. Teknologien for lukkede oppdrettsanlegg er allerede god nok til å starte en storstilt overgang til lukkede oppdrettsanlegg. Det er derfor ingen gode grunner til å fortsette med åpne oppdrettsmerder.

Det haster å få innført forbud mot åpne merder fordi dagens regjering har gått inn for en formidabel vekst innen havbruksnæringen i Norge. Man snakker om en stor økning av biomassen av oppdrettsfisk i årene som kommer. Hvis man ser for seg regjeringens ønskede vekst uten at strenge miljøkrav iverksettes, vil stadig flere fjorder, kystområder og vassdrag bli skadelidende. At det legges opp til en så kraftig oppskalering av denne næringen uten at det først stilles tilfredsstillende miljøkrav, mens det stadig legges opp til omkamper om finansiering av tiltak som kan bevare villfiskstammene, er et paradoks.

Vi mener at oppdrettsnæringen, slik den i dag praktiseres, bryter både norsk og internasjonal lov på en rekke områder, inkludert havressursloven (lov om forvaltning av viltlevende marine ressurser), naturmangfoldloven (lov om forvaltning av naturens mangfold), forurensningsloven (lov om vern mot forurensning og om avfall), dyrevelferdsloven, vanndirektivet og Bernkonvensjonen. De tre første antas å være så godt kjent at det ikke er nødvendig å kommentere dem. Til de to siste gis følgende kommentarer:

Ved Stortingets vedtak av 21. november 2018 ble det besluttet at vanndirektivets bestemmelser skulle innføres som norsk rett. Regelen trådte som kjent i kraft 14. desember 2018. Hjemmelen for vanndirektivet er nedfelt i naturmangfoldloven av 19. juni 2009. Ved innføringen av vanndirektivet har Norge sluttet seg til formålet med direktivet, som er formulert slik (kapittel 1): Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Det er vel ikke tvil om at dagens praksis, der oppdrettsnæringen kan dumpe store mengder avfall rett i havet eller rett i fjorden, er et gedigent og alvorlig brudd på vanndirektivet av 21. november 2018.

Bernkonvensjonen er en konvensjon om vern av ville planter og dyr og deres naturlige leveområder. Den ble vedtatt i 1979, og ratifisert av Norge i 1986, og sier blant annet at landene skal legge særlig vekt på truede og sårbare arter. Vernet gjelder også for våre anadrome laksebestander i våre vassdrag. Laks, sjøørret og sjørøye er under hardt press i Norge. Det er ikke tvil om at oppdrettsnæringen har alvorlige konsekvenser for disse artene og dermed bryter med Bernkonvensjonen. Norge verner ikke de anadrome laksefiskbestandene og deres naturlige leveområder.

Når myndighetene i Norge tillater at oppdrettsnæringen slipper avfall rett ut i havet, svekkes troverdigheten for Norge som en ansvarlig havnasjon. Det er også i strid med FNs bærekraftsmål nummer 14 om bærekraftig bruk av marine ressurser og nummer 6 om bevaring av økosystemer i ferskvann. Å forurense og forsøple fjordene slik oppdrettsnæringen gjør nå, er en svært kortsiktig politikk, som også vil ramme næringen økonomisk når miljøkonsekvensene til slutt også går ut over næringen selv.

En annen mørk side ved fiskeoppdrett i åpne merder er bruken av såkalt rensefisk. Leppefisk og rognkjeks blir brukt som levende avlusere i oppdrettsmerder. Dette bærer med seg elendig dyrevelferd og påfølgende skyhøye dødelighet blant rensefisken. Naturvernforbundet mener det er moralsk forkastelige i å forbruke levende dyr som et engangsverktøy.

Omfanget av kommersielt fiske etter bergnebb, berggylt, gressgylt og rødnebb har eksplodert de siste årene. Det intensive fisket foregår med teiner og ruser rundt nes og øyer i fjordene våre og praktisk talt tømmer store områder for fisk. Det kommer en rekke rapporter fra dykkere som ser konsekvensene av slike drastiske endringer i én artsbestand: Hele økosystemet kommer i ubalanse. Leppefisk er mat for større fisk, sel, oter og sjøfugl. Forsvinner den på grunn av overfiske, forsvinner maten til de andre artene. Samtidig blir luseplagen større for sjøørret, lyr, sei og torsk. Leppefisk beiter på både lakselus og torskelus.

Oppdrettsnæringen har potensial til å bli en bærekraftig næring i fremtiden, men forutsetningen er at næringen investerer i lukkede anlegg som vil forhindre forurensing, spredning av lakselus og rømminger av oppdrettsfisk. Ved etablering av lukkede anlegg på land, forutsetter vi at dette skjer i områder som allerede domineres av menneskelig aktivitet og på en måte som ivaretar natur, energiutnyttelse, artsmangfold og ressurser.

Regjeringen bør på nytt vurdere grunnrenteskatt, som var foreslått i 2019. Det kan være aktuelt å vurdere noe lettelse i slik skatt parallelt med at eiere bygger lukkede anlegg som er rømningssikre og uten forurensende utslipp.

Inntil miljøproblemene i oppdrettsnæringen er håndtert, kan den ikke vokse videre.