En global oppvarming på noen få grader kan av og til høres uskyldig ut. Forestiller du deg i stedet forskjellen på -1 grader og +1 grader er det en enorm forskjell. Dette var særlig synlig på Svalbard vinteren 2012.

30. januar 2012 var Longyearbyen på Svalbard det varmeste stedet i Norge med mer enn fire plussgrader. Samtidig kom det rekordmye nedbør. I Ny-Ålesund falt hele 98 mm regn, noe som tilsvarer ¼ av nedbøren i et normalår.

Resultatet var skred som ødela flere veier. Etter regnet kom minusgradene og la ett 10-20 cm tykk lag med is over store deler av Svalbard. Den tykke isen ble liggende langt inn i sommeren. 

Stengte veier og en stengt flyplass skapte problemer for folk. Isen gjorde at reinsdyrene ikke fikk tilgang til mat og svært mange rein sultet i hjel.

Reinen får ikke tilgang til mat under isen. Foto: Åshild Ønvik Pedersen / Norsk Polarinstitutt

En gruppe forskere fra NTNU, Polarinstituttet, Metrologisk institutt og NMBU har tatt utgangspunkt i vinteren 2012 for å vurdere konsekvensene av global oppvarming på Svalbard. De har beregnet at Svalbard vil kunne oppleve vintre med gjennomsnittstemperaturer over null grader innen 2050. Til grunn for beregningen ligger en global oppvarming som er i tråd med hva vi kan forvente som følge av klimaavtalen i Paris i 2015.

Figur: Svarte prikker er observert temperaturer på Svalbard Lufthavn (desember-februar). Det røde feltet er forventede temperaturer i FNs klimapanels RCP4.5 modell for Svalbard. Denne oppvarmingen er omtrent i tråd med hva

Det som vinteren 2012 ble ansett som ekstremvær vil i andre halvdel av århundret kunne i stedet nærmere seg normalen. Stadig flere eksemværhendelser og at dagens ekstremvær blir den nye normalen er også en av hovedkonklusjonene til FNs klimapanels siste hovedrapport.