Undersøkelsen dekker markedet i Norge: Treforhandlere, planteskoler, frøforhandlere og hagesentre. Alle hadde svartelistede arter til salgs.

• Se innslag om risikoplantene på Østlandssendingen 23. april 2015

– Selv om det lenge har blitt advart mot dem, har planter som er direkte skadelige for naturen blitt solgt fritt i Norge i årevis. Dette er helt vanlige planter som finnes i de fleste norske hager. De sprer seg og utkonkurrerer lokale arter, sier Honorata Gajda, fagrådgiver i Naturvernforbundet.

• Dette kan du gjøre noe med! Les hvordan i vår artikkel Styr unna risikoplantene

Kommer fra privathager
De aller fleste risikoplantene forviller seg ut i naturen fra privathager og grøntanlegg. Av de 71 plantene med «svært høy risiko» på svartelista, har 55 kommet seg ut i naturen fra privathager. 42 er spredd fra ulike grøntanlegg.

– Planteforhandlerne må ta dette ansvaret og slutte å selge svartelistede planter. Som et minimum må de merke problematiske planter, så forbrukerne har mulighet til å velge det bort, mener Gajda.

Hun viser til at det finnes mange trygge alternativer til risikoplantene.

Store kostnader ved opprydning
Bekjempelse av fremmede planter koster samfunnet millioner av kroner, hvert år. Det finnes ingen kostnadsoverslag i Norge, men bare i 2009 brukte Oslo kommune og ni kommuner i Akershus cirka to millioner på å fjerne blant annet rynkerose, lupiner, kanadagullris, kjempespringfrø og parkslirekne. En rekke steder i Norge brukes det mye tid og penger på å fjerne sitkagran og rynkeroser.

I USA har de regnet mer på saken. Der anslås det at fremmede arter koster USA cirka 138 milliarder dollar hvert år. I EU beløper kostnadene seg til 12,7 milliarder euro.

– Den største utfordringen er å gjøre noe med disse artene når de har fått fotfeste, sier Gajda. – Det viktigste er derfor at vi slutter å innføre svartelista arter til Norge.

Forbrukerne bidrar til trusselen
Folk flest kjenner ikke til risikoen ved svartelista arter. Naturvernforbundet mener det, som et minimum, må kreves merking av skadelige fremmede arter og informasjon om hvordan de skal håndteres.

– Folk handler planter i god tro men bidrar til trusselen mot det norske økosystemet. Per i dag har ikke folk mulighet til å velge bort skadelige arter. Hvis forbrukeren hadde visst hvilke konsekvenser visse arter får, hadde de valgt annerledes, mener Gajda.

Eksempler på utkonkurrering av norske arter
Det er mange eksempler på at naturlige arter i den norske floraen har blitt fortrengt ved invasjon av fremmede arter:

• Rynkerose er en populær hardfør rosebusk som har blitt plantet i mange hager rundt om i landet, og av veivesenet langs veier. Rynkerosen tåler nemlig sjøsprøyt godt og derfor også veisalt. Det ingen viste om før er at denne hardføre busken ville spre seg langs strendene i hele landet. Spesielt er det et problem ved Oslofjorden, der rynkerosen fortrenger mange av de sjeldne plantene som kun vokser på de kalkrike øyene der.
• Kanadagullris er en livskraftig plante som på få år kan danne store, tette bestander som fortrenger opprinnelig flora. I likhet med tromsøpalme skiller kanadagullris ut kjemiske stoffer som hindrer andre planter i å spire og vokse i deres nærhet.
• Hagelupiner er nydelige hageplanter, men de sprer seg ut i naturen der de fører til store endringer i naturmiljøet. Lupiner lever nemlig i symbiose med bakterier som tilfører ekstra næringsstoffer til jorden. Dette fører til at artsrike blomsterenger blir utkonkurrert og forvandles til ensartede matter av lupiner og stornesle.
• I Norge ser vi at sitkagrana som har blitt plantet i store mengder av skogbruket, nå sprer seg fra plantefeltene og inn i truede naturtyper som kystlynghei langs kysten på Vestlandet og i Nord-Norge.

Artsmangfold = immunforsvar
Et rikt artsmangfold er som jordas immunforsvar og en forsikring mot klimaendringer og andre store miljøendringer. Et rikt artsmangfold sikrer fungerende økosystemer, matproduksjon, rent vann og luft, skog, fiske, jakt etc.

På verdensbasis regnes fremmede arter som en av de fem største truslene mot naturmangfoldet.

Hva er fremmede arter?
Fremmede arter er planter, dyr, mikroorganismer som på ulike måter er brakt til Norge av mennesker. Man regner med at halvparten av alle artene i norsk natur er hentet hit fra utlandet. De aller fleste av dem er helt harmløse. De holder seg der du planter dem, og er gjerne både til glede og nytte. Men noen av dem sprer seg utenfor hager, parker og grøntanlegg og etablerer seg i naturen. Der kan de ta plassen fra våre hjemlige arter og gjøre store endringer i naturtypene. Enkelte starter en regelrett invasjon, hvor alle andre arter presses bort fra store områder. Derfor kalles de invasive, og det er disse artene som havner på Artsdatabankens svarteliste med «høy» eller «svært høy» risiko.

Kilder
Artsdatabanken: http://www.artsdatabanken.no/fremmedearterinorge/2012
Miljødirektoratet: http://www.miljodirektoratet.no/no/Horinger/Horing-av-forslag-til-forskrift-om-fremmede-organismer-20147968/