Det viser tall Naturvernforbundet har fått fra Miljødirektoratet.

▪ Stans i verneprosessen i Pasvik og rundt 630 andre skoger om regjeringens budsjettforslag vedtas
▪ Naturvernforbundet krever 1,1 milliard kroner til skogvern

– Dette er dramatisk. Skogen er utsatt for et massivt press fra hogst og utbygging, og vi er i ferd med å miste de siste gamle naturskogene. Det haster derfor med å få vernet mer skog for å bevare den norske skognaturen, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.

200 millioner i kutt til skogvern

I forslaget til statsbudsjett for 2026 har Arbeiderparti-regjeringen satt av 357 millioner kroner til skogvern. Det er 200 millioner mindre enn for inneværende år, et kutt på hele 36 prosent, og nesten 450 millioner kroner mindre enn i 2024. Naturvernforbundet krever at Stortinget plusser på 1100 millioner kroner til skogvern til neste år. Senterpartiet på sin side har foreslått et ytterligere kutt på 180 millioner kroner, mens miljøpartiene krever langt høyere bevilgninger.

– De gamle skogene er umistelige, og hvis vi ikke trapper opp skogvernet nå, vil vi miste viktige deler av naturarven vår, sier Gulowsen.

Naturvernforbundet har bedt Miljødirektoratet om en vurdering av hvilke konsekvenser budsjettforslaget vil ha å si for skogvernet til neste år. «Budsjettforslaget innebærer en stans i inngåelse av nye avtaler, dette har allerede tredd i kraft. Stans i inngåelse av nye avtaler vil påvirke alle områder som er i prosess, også en del store områder, som til dels har ligget lenge i prosess», skriver Miljødirektoratet i en e-post til Naturvernforbundet 12. november.

Full stans i vernet i Pasvik

Blant disse områdene er Pasvik, der det fortsatt finnes unike urskogslignende skoger. Her har FeFo (Finnmarkseiendommen/Finnmárkkuopmodat) tilbudt større skogarealer for vern. Skogen i Pasvik er fortsatt utsatt for press fra veibygging, hogst og aktiviteter i området.

Øvre Pasvik nasjonalpark ble vernet i 1970. Tidlig ble det klart at opprettelsen av nasjonalparken ikke kunne være et endelig mål for naturvernet i Pasvikdalen, og i 2003 ble nasjonalparken utvidet. Fortsatt ligger det nesten 186 kvadratkilometer med urskog, urskognære miljøer og andre verneverdige skoger uten vern. Budsjettforslaget medfører stans i en utvidelse som har tatt over 20 år. 

630 områder til behandling

Miljødirektoratet opplyser at de har cirka 630 områder til behandling for vern. Av disse er det meldt oppstart på rundt 150 områder. I tillegg er det tilrådd 38 områder til KLD hvor vi forventer vernevedtak i 2025. En del av de 630 områdene er nå til kartlegging for å avklare områdenes betydning for vern. Det er ikke alle tilbud som fyller kravene til vern og en del av de 630 områdene forventes avslått.  

Tidligere denne uka lanserte Artsdatabanken ny rødliste for naturtyper i Norge. Den viste at 70 prosent av naturtypene i skog er rødlistet, og at én av tre naturtyper i skog er truet. Samtidig er Norge fortsatt langt unna målet om 10 prosent skogvern. Nedbygging og skogsdrift pekes på som de viktigste påvirkningsfaktorene for den store andelen av rødlistede naturtyper i skog.

– Den beste måten å sørge for at skog ikke blir hogd eller nedbygd, er vern. For å ta vare på mangfoldet av skogtyper i Norge må vi verne mer skog, raskere, sier Gulowsen.