Ny rapport:
Skyteglade rovviltnemnder

I den nye rapporten ”Skyteglade rovviltnemnder” (pdf) viser Naturvernforbundet hvordan rovviltnemndene bryter med faglige anbefalinger når de setter jaktkvoter på gaupe. Her er noen av konklusjonene i rapporten:

• 4 av 5 gaupekvoter de siste fire årene er satt høyere enn faglig anbefalt.

• Nemndene begrunner ikke økningen av jaktkvotene faglig.

• Fra 2007 til 2010 har nemndene vedtatt felling av 421 dyr, 87 dyr flere (26 %) enn faglig anbefalt.

• Spesielt i Midt-Norge har rovviltnemnden vedtatt langt høyere kvoter enn anbefalt, med hele 57 % mer i 2009 og 44,4 % i 2010.

• I 2010 vedtok rovviltnemndene en rekordhøy gaupekvote på 149 dyr, nesten en tredel av hele bestanden som nå står i fare for å bli sterkt redusert.

• Sentrale paragrafer i den nye naturmangfoldloven er ikke vurdert i vedtakene om kvotejakt på gaupe i 2010.

Les mer om funn og konklusjoner i faktaarket om rapporten.

I forhold til de faglige anbefalingene øker rovviltnemndene jaktkvotene på gaupe i 80 % av tilfellene – uten å oppgi noen faglig begrunnelse.

– Rapporten avdekker svært alvorlige forhold, og Naturvernforbundet mener mange av nemndenes praksis er klart i strid med det mandatet de skal forvalte, sier fagleder Arnodd Håpnes i Norges Naturvernforbund.

Rovviltnemndene skal begrunne at økningene de gjør ikke reduserer bestanden til under det som er politisk vedtatt. Den nye naturmangfoldloven som trådte i kraft i fjor er heller ikke tatt med i vurderingen for 2010, viser rapporten.

Rapporten er nå oversendt Riksrevisjonen, og Naturvernforbundet ber om at nemndenes praksis må granskes. (Se brevet her.)

Kan være dramatisk for bestanden
Fra 1997 til 2004 ble bestanden nesten halvert, fra 481 til 258 dyr. Den dramatiske reduksjonen kom etter flere år med svært høy jakt.

Naturvernforbundet frykter at gaupebestanden igjen skal bli sterkt redusert, slik den gjorde på slutten av 90-tallet, etter en periode med kraftig avskyting.

– Nå skjer det samme igjen. Jaktkvotene for 2007-2010 er rekordhøye. Aldri tidligere er det gitt tillatelse til å skyte flere gaupe enn nå, i FNs internasjonale naturmangfoldår. Dette er jo et paradoks, og spesielt ille blir dette siden vedtakene ikke er faglig begrunnet, fortsetter han.

Nemndene svikter sin oppgave
– Rovviltnemndene skal både ta hensyn til rovdyrene og beitedyrnæringenes interesser, men svikter sin oppgave, mener Håpnes. – Stort sett alle vedtak og hensyn går i rovdyrenes disfavør, påpeker han.

Rapporten, som har sett på perioden fra 2007 til 2010, viser at rovviltnemndene sjelden følger ekspertenes råd.

– Vi mener at dette bryter med formålet i den nasjonale rovdyrpolitikken, der hensynet til rovdyr og beitedyr skal veie like tungt, forklarer faglederen og påpeker at nemndene anbefaler og presser på for uforsvarlig høye jaktkvoter også i områder der bestandsmålene ikke er nådd.

«Det er helt tydelig, på alle nivåer, at forvaltningen av rovdyr i Norge ikke er fokusert på vern av truede arter, sunne økosystemer og naturglede, men på hvordan man kan holde rovdyrstammene på lavest mulig nivå med bruk av jakt og felling»

Naturvernforbundets rapport «Skyteglade rovviltnemnder»

– De fleste nemndene tar heller ikke hensyn til ulovlig jakt, som trolig utgjør en ikke ubetydelig andel av dødstallet for rovdyr i Norge, fortsetter han.

Bryter med rovdyrpolitikken
Roviltnemndene har blant annet som mandat å fastsette kvoter for jakt på gaupe i landets åtte rovviltregioner, for å regulere bestanden mot bestandsmålet. De skal ta utgangspunkt i sin egen forvaltningsplan og en ekspertvurdering om hva bestanden tåler, og oppgi en faglig begrunnelse og bestandsvurdering dersom de mener kvotene bør økes.

– Ingenting blir gjort for å sikre eller bygge opp bestander av rovdyrene. Rovviltnemndene lager forvaltningsplaner som i stor grad er bestemt ut fra beitenæringens interesser, sier Håpnes.

Han mener planene ofte er økologisk svake og tar lite hensyn til rovdyras biologi:
– Fellingskvotene settes gjennomgående altfor høyt i flere av nemndene. For eksempel blir gaupekvotene alltid økt, ofte 15- 25 prosent over de faglige rådene. Og de gjør dette uten noen nærmere faglig begrunnelse.

– Dette er ikke en kunnskapsbasert forvaltning. Nemndene tar heller ikke tak i den urovekkende negative utviklinga og påfølgende problemer som krypskyting medfører. Krypskyting truer bestander, forkludrer forvaltningen og er etisk forkastelig, sier Håpnes.

Figurer og grafer sakset fra rapporten «Skyteglade rovviltnemnder»: 

Naturvernforbundet frykter at gaupebestanden igjen skal falle. Fra 1997-2004 ble bestanden nesten halvert, fra 481 til 258 dyr. Jaktkvotene for de siste årene er høyere enn de var da reduksjonen kom. (Tall fra NINA og SSB.)

Rovviltnemndene har satt høyere kvoter enn faglig anbefalt for alle årene i perioden.

 

Totalt øker nemndene kvotene med 87 gauper i løpet av fireårsperioden, fra 334 til 421 gauper. Økningen utgjør i snitt 26 prosent.

 

 

Antallet gauper som er vedtatt å felles i 2010 er det høyeste i moderne tid, og høyere enn før den dramatiske bestandsnedgangen på 2000-tallet. Vi må tilbake til 1878, dengang det var fri jakt og ble utbetalt skuddpremie, for å finne like høye jaktuttak. (Tall fra SSB og rapporten.)