I fjor fant naturforvalter Jeroen van der Kooij én salamanderlarve i Lille Mortetjern. I år, etter at vannet var behandlet med rotenon, fant han tusen.

– Dette er en kjempesuksess. Nå er det et yrende liv med amfibier, øyenstikkere og de andre organismene som hører hjemme her, sier van der Kooij.

Rotenon mot fremmed art
Det lille vannet i Nittedal i Akershus ble behandlet med rotenon høsten 2009 for å utrydde ulovlig utsatt fisk. Lille Morttjern bærer ikke sitt navn uten grunn. Vannet var fullt av karpefisken mort, som utgjør en høy risiko for livet i innsjøer og tjern hvor den er satt ut. I Lille Mortetjern forandret den hele økosystemet, men etter rotenonbehandlingen er vannet fritt for fisk.

Spiser salamanderyngel
Van der Kooij engasjerte seg i saken for tre år siden, da han oppdaget mort i tjernet. Problemet med mort er at den spiser salamanderyngel. I Lille Mortetjern uteble de nye generasjonene, bare de gamle var igjen. Situasjonen var faretruende.

På initiativ fra van der Kooij satte Nittedal kommune i gang et prosjekt for å redde de utrydningstruede dyrene. Elever fra Bjertnes videregående skole og Holumskogen skole engasjerte seg. For det var ikke bare fisk som truet amfibiene. Grunneieren Würth hadde planer om å bygge ut i området, og mot den slags hjelper ikke engang rotenon. Alt så ganske svart ut, helt til elevene en dag troppet opp i kantinen til Würth.

Elevene snudde byggeplaner
– Elevene fortalte om salamandrenes situasjon og stilte noen vanskelige spørsmål om hvorfor de måtte bygge ut der salamandrene lever. Det var tungen på vektskålen, forteller van der Kooij.

Det skulle vise seg at Würth ikke var vanskelige å be når de fikk se saken i et annet lys. Nå har de tilpasset sine utbyggingsplaner, slik at de ikke ødelegger leveområdet til de sjeldne dyrene. De vil også sette opp informasjonstavler som forteller om livet i tjernet. 

– Utbygging er ikke en trussel lenger. Würth har vært meget positive, sier Kooij.

Kan bli prioritert art
Det er ikke bare lokale ildsjeler som arbeider for de store salamandrene. Som en av ganske få truede arter har den fått egen handlingsplan. Det innebærer både eget budsjett og egen fylkesmann, som fordeler pengene på prosjekter der det trengs. I salamanderens tilfelle er det Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

I tillegg er stor salamander foreslått som prioritert art sammen med elleve andre truede arter, etter bestemmelsene i den nye naturmangfoldloven. Saken ligger nå til behandling i Miljøverndepartementet. Blir forslaget vedtatt, vil både salamanderen og dens såkalte økologiske funksjonsområde bli beskyttet av strenge regler.

Flere tiår med rasering
Tiltakene kommer ikke for tidlig. I flere tiår har det pågått rasering og ødeleggelse av salamanderens leveområder. Utallige yngledammer er fylt igjen, asfaltert, bygd ut eller omgjort til dyrket mark. En rekke steder har mennesker satt ut fisk, og salamanderen har verre fiender enn mort. Ørreten er den verste. Der det settes ut ørret blir den store salamanderen utryddet. Men nå ser det ut til å gå den rette veien for salamanderen.

– Tror vi kan berge dem
– Situasjonen for stor salamander er ikke fullt så dårlig som vi fryktet. Det er gjort ganske mange nye funn av salamanderlokaliteter, spesielt i Oslo, på Vestlandet og i Trøndelag, sier Dag Dolmen, førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet i Trondheim. Han regnes som Norges fremste amfibieforsker

Dolmen forteller at det foregår prosjekter med oppgraving av gamle dammer, og det planlegges rotenonbehandling flere steder. Ved utbygging har man begynt å stille krav til graving av ny dam og flytting av dyrene.

— Jeg tror vi kan klare å berge dem, sier Dolmen.

Nytt navn
Etter rotenonbehandlingen i Nittedal har de innsett at de bør skifte navn på Lille Mortetjern.

– Vi har ikke noe navn ennå, men Würthepytten har vært nevnt, forteller van der Kooij.

Tør vi foreslå Lille Salamandertjern, eller rett og slett Lille Morte-borte-tjern?