Sats på redusert energiforbruk – forslag til virkemidler

Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet svarte ja på følgende spørsmål i Naturvernforbundets partiguide:
– Storsatsing på energisparing, minst 10 TWh i eksisterende bygg innen 2030 og halvere energiforbruket innen 2040. 
– Øke støtten til energisparing i husholdningene, enten gjennom Enova eller nye virkemidler.

Arbeidet for redusert energiforbruk er svekket under den forrige regjeringen, bl.a. ved at Enova har kuttet i sine støtteordninger. Nå er det på tide med en skikkelig satsing.

Naturvernforbundet etterlyser en handlingsplan med virkemidler som kan realisere minst 10 TWh lavere energiforbruk i byggsektoren i 2030 og virkemidler for redusert energiforbruk i industrien og en mer sirkulær økonomi som gjør at vi når våre klima- og naturmål. Under foreslår vi virkemidler for å nå målene.

Generelt
– En kombinasjon av krav, økonomisk støtte og informasjon/kompetanseheving vil være mest effektivt for å utløse tiltak og realisere potensialet for energieffektivisering og energisparing.
– Økt CO₂-avgift og økt elavgift er robuste virkemidler på tvers av sektorer for å stimulere energieffektivisering og energisparing, men disse virkemidlene må brukes på en rettferdig måte. 
– I tider der strømprisen er for lav til å utløse privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske energitiltak må elavgiften økes.
– CO₂-avgiften må økes raskere enn det klimaplanen legger opp til.
– En ordning med hvite sertifikater bør innføres.
– EUs oppdaterte direktiver for energieffektivisering bør implementeres snarest mulig.

Boliger
– Enova må få endret mandat til å innfri mål om energieffektivisering og energisparing.
– Det må settes av mer penger i Enova til energieffektivisering. I første omgang må Enova bruke alle de 300 mill. kroner som er satt av til forbrukere til tilskudd til energieffektivisering i boliger.
– Det må stilles strengere krav til nye bygg i tillegg til innføring av tekniske forskrifter for eksisterende bygninger som omfatter vedlikehold og utskiftning av enkeltkomponenter.
– “Minimum Energy Performance Standards” (MEPS) bør innføres for å sikre at boliger med størst potensial for energisparing gjennomfører tiltak.
– Nettleien må utformes slik at den stimulerer til energisparing.
– Det bør bli et statlig krav om at alle nettselskap gir lett tilgjengelig grafisk informasjon om energibruk ned til forbruk per time.

Næringsbygg/offentlige bygg
I tillegg til virkemidler for å stimulere energieffektivisering og energisparing i boliger foreslås det ytterligere virkemidler for næringsbygg og offentlige bygg:
– Enova må målrette støtte til energieffektivisering av bygg innenfor støtteordningen til grønne forretningsmodeller og tjenester, gjerne i form av energisparekontrakter.
– Grønne leiekontrakter og grønne leieavtaler bør blir obligatorisk i eiendomsbransjen.
– Krav om at alle bygg og virksomheter med forbruk over 100 000 kWh per år blir pålagt å innføre energiledelse som vil gi informasjon om hvor mye energi som blir brukt, og hvordan denne varierer.

Produkter, forbruk og sirkulær økonomi
– Norske myndigheter bør jobbe for å oppdatere økodesigndirektivet.
– Det må stilles krav til produsenter om å bruke en viss andel gjenvunnet materiale i produksjonen.
– Produsentansvarsordninger må utvides slik at produsenter og importører får insentiver til å produsere eller sette krav til at produkter:
A. varer lenger, kan vedlikeholdes og repareres
B. kan brukes om til samme formål
C. kan resirkuleres i tilgjengelig infrastruktur (høyverdig resirkulering)
– Produkter som ikke tilfredsstiller strenge miljøkrav, må forbys eller avgiftsbelegges
– Innføre materialavgift på jomfruelige materialer
– Frita reparasjon og utleie for merverdiavgift

Industri
– Forurensningsmyndighetene må sette krav til å utnytte spillvarme og redusert energiforbruk i utslippstillatelser.
– Nye teknologier i prosessindustrien som reduserer både energiforbruket og klimagassutslippene, må støttes.
– Systemet for tildeling av elektrisk energi til nye industriprosjekt må endres fra «først meldt inn får først tildelt» til en ordning hvor relevante myndigheter prioriterer mellom de innmeldte prosjekter ut ifra samfunnsnytte.