Bærekraftig mat

Globalt sett står matproduksjon for en større andel av klimagassutslippene enn hele transportsektoren. Mat må vi selvfølgelig ha, men hva vi velger å spise og hvor mye av maten som havner i søpla gjør en stor forskjell.

Spis lavt

Å spise lavt i næringskjeden er ikke bare sunt for kroppen, men også bra for dyrene og miljøet: Vi bruker mindre energi og ressurser hvis vi spiser korn, frukt og grønt selv istedenfor å bruke det til dyrefôr. Blant annet på Vegetarmat.org og på Kjøttfri mandag finner du oppskrifter på retter uten kjøtt. De fleste matportaler og dagligvarekjeder har også gode vegetaroppskrifter.

Spis opp

Omtrent en tredjedel av maten vi kjøper blir aldri spist – den går rett i søpla. I en verden med stadig flere mennesker som trenger stadig mer mat, er det viktig å utnytte jordas ressurser på en best mulig måte. Her finner du tips for mindre matkasting.

Spis økologisk

Økologisk mat er produsert på miljøvennlig måte. Ø-merket er en garanti for at varen er produsert uten bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler, og at gården der maten er dyrket tilstreber å være mest mulig selvforsynt med fôr og gjødsel. Det blir stadig lettere å få tak i økologiske matvarer. Oikos har oversikten.

Spis rettferdig

Mange fattige land har mateksport som en av få muligheter til å skaffe eksportinntekter. Kjøper du mat fra et fattig land, kan det bety et lite bidrag til bedre fordeling i verden. Velger du Fairtrade-merkede produkter, bidrar du til at småbønder og plantasjearbeidere i utviklingsland får tryggere arbeidsvilkår og bedre priser for sine produkter og tjenester. I Norge finner du blant annet fairtrade-merket kaffe, te, sjokolade, bananer, avokado, appelsinjuice, ris, kjeks og sukker.

Styr unna palmeolje

Palmeolje er vegetabilsk olje som utvinnes av oljepalmetreet. Det hugges og brennes enorme områder med regnskog for å plante oljepalmer hvert år. Dette er den viktigste drivkraften bak avskoging i Indonesia og Malaysia. Palmeolje finnes i sjokolader, barnemat, frokostblandinger, tacoskjell, m.m. Sjekk om produktet inneholder palmeolje med Palmeoljeguiden.

Spis sesongens mat

Makrell og rabarbrapai om våren. Grønnsaker og jordbær om sommeren. Elgstek og kantareller om høsten. Rotgrønnsaker og eplepai på vinteren. Når vi spiser etter årstidene begrenser vi energikrevende dyrking (i drivhus), kjøling og oppbevaring av maten, og lang transport av ferskvarer. Sesongmat smaker godt og gir spennende variasjon i kostholdet gjennom året. 

Spis miljøvennlig kjøtt

Noen typer kjøtt er mindre miljøbelastende enn andre. Vilt, rein og villsau går ute hele året og lever av det naturen har å by på, og fôres ikke med mat som kunne vært spist av mennesker. Kjekjøtt og høne er også en type kjøtt du kan spise mer av.

Spis miljøvennlig fisk

Fisk er generelt mindre miljøbelastende enn kjøtt, men noen bestander er utrydningstruet eller problematiske på andre måter.  Spiser du torsk fra Barentshavet, makrell, sei eller sild, er du på trygg grunn. Miljømerket fisk er også et trygt valg. Sjekk WWFs guide til bærekraftig sjømat

Spis ute

Å spise ute kan være både hyggelig og miljøvennlig. Når vi spiser på restaurant bruker vi penger på tjenester, service og kos. Det er mye mindre miljøbelastende enn å bruke pengene på ting. Kos deg grønn med god samvittighet! Sjekk Økoguiden for å finne spisesteder med økologisk mat.

Spis naturen

Den mest miljøvennlige maten er den naturen lager helt av seg selv. Bær, sopp, ville urter, skjell og vilt er blant delikatessene som naturen har å by på. Mye av ugresset er også spiselig: Unge skudd av løvetann, meldestokk, skvallerkål og brennenesle kan brukes som grønnsaker, men du må være sikker på at det er de riktige plantene du plukker.

Spis Hagen

Har du en hageflekk eller en veranda, kan du dyrke litt mat i sommerhalvåret. Ingen mat er mer kortreist enn den du dyrker selv. Da kan du også dyrke giftfritt. Bor du i byen, kan du kanskje leie en liten jordparsell? Poteter, gulrøtter, urter, squash og sukkererter er blant planter som er forholdsvis enkle å dyrke selv. Les mer om hagebruk på Agropub.