Vill, vakker og urørt natur, så langt øyet kan se. Det er noe av det flotteste Norge har å by på, som mange setter stor pris på. Likevel forsvinner denne typen natur bit for bit.

Hvert femte år publiserer Miljødirektoratet oppdaterte tall for naturen i Norge. Våren 2024 kom ferske tall som viste en tydelig trend, nemlig at de store sammenhengende naturområdene uten tekniske inngrep fra mennesker forsvinner.

Og det er ikke småtteri det er snakk om; Bare de siste fem årene har naturområder tilsvarende 116 500 fotballbaner mistet sin status som inngrepsfri natur. Det vil si at det er blitt mindre enn én kilometer til nærmeste inngrep.

-Her ser vi resultatene av dagens forvaltning. Vi har en helt spesiell natur i Norge, og det er trist å se så tydelige tall som viser at vi ikke klarer å ta vare på den. Dette er unik inngrepsfri villmark som bygges ut, slår Naturvernforbundets fagrådgiver Rebecca Biong fast.

Mindre villmark

Nedbygging av natur ødelegger ikke bare for mulighetene til gode naturopplevelser, det er også den største trusselen mot det biologiske mangfoldet. Ni av ti arter på rødlista er truet på grunn av dette. Nedbyggingen fører til fragmentert natur som forringer levevilkårene til arter som trenger store, sammenhengende og urørte områder.

Også de villmarkspregede områdene minker. Det er naturområder som ligger fem kilometer eller mer i luftlinje fra større naturinngrep. Her har reduksjonen vært betydelig større i perioden fra 2018 til 2023, enn den var fra 2013 til 2018.

Tap av villmarkspreget natur har mer enn doblet seg, fra 117 kvadratkilometer i perioden 2013-2017 til 241 kvadratkilometer i 2018-2022. Den største reduksjonen skjedde i Nordland, Troms og Finnmark.

Energiutbygging krever mest

De viktigste årsakene til reduksjonen i inngrepsfri natur de siste 10-15 årene har vært bygging av veier, kraftledninger og ulike typer energianlegg. 

De siste fem årene har mellom 55 og 60 prosent av reduksjonen i inngrepsfri natur vært et resultat av energiutbygging.

-At veiutbygging og bygging av energianlegg er de største grunnene til tap av inngrepsfri natur kommer ikke som noen overraskelse. Vi bør ta ett steg tilbake og revurdere hvilken situasjon vi vil ha om hundre år hvis vi fortsetter i det samme sporet som vi er på nå, påpeker Biong.

Fra tall til handling

Det er tydelig behov for å legge til rette for en bærekraftig forvaltning av fjell og utmark. Det er først og fremst kommunene som sitter med nøkkelen, med arealdelen i kommuneplanen.

Miljødirektoratet har laget en veileder om «Sammenhengende naturområder i aralplanlegging«. Her gjør de kommunene oppmerksom på verdiene av store, sammenhengende naturområder.

Det er også publisert en oversikt over tap i alle kommuner i Norge, med en oppfordring til alle om å sjekke sin egen kommune.

-Jeg lurer på hvor tydelige trender og tall som må til for at politikerne i Norge setter inn grep for å endre denne utviklinga, avslutter fagrådgiver Rebecca Biong.

Adrian Lombardo

Kilde: Miljødirektoratet