– Dagens forslag til statsbudsjett er syretesten på Arbeiderpartiets miljøengasjement. Og selv om det er noen lyspunkter, savner vi det kraftige løftet som nå trengs for å ta vare på naturen, sier Naturvernforbundets leder, Truls Gulowsen. 

Skuffer på skogvern og natur, løfter Oslofjorden  

Vern og restaurering av natur er kraftig redusert. Midlene til naturtiltak generelt holdes flatt, men pengene til skogvern kuttes betydelig, fra 829 millioner kroner i 2024 til foreslåtte 380 millioner i 2026. Samtidig satses det ikke på restaurering av natur, og trua arter og natur blir nedprioritert.

– Et slikt kutt er dramatisk. Det er et digert etterslep å ta igjen for å redde naturen. Det er dermed åpenbart at Stortinget må øke bevilgningen til skogvern og andre naturtiltak vesentlig. Dette blir da dessverre samme kamp som vi har hatt i flere år, sier Gulowsen.

– Egentlig en total ansvarsfraskrivelse på naturmiljøets vegne. Aldri i nærheten av det krafttaket Norge må ta for å kunne nå naturmålene 2030. 

Naturen bygges ned, bit for bit. Det kommer stadig nye skrekkeksempler. Kommunene sitter med mye av ansvaret. 

– For å gjøre dem i stand til det og motivere flere kommuner er den populære støtteordningen Natursats viktig. Regjeringen foreslår dessverre ingen økning i denne viktige posten, påpeker Gulowsen. 

Det var knyttet spenning til om regjeringen leverer på å redde Oslofjorden i tråd med deres uttalte engasjement på den saken før valget. Det er lagt inn et løft på restaureringstiltak for Oslofjorden både på miljø og fiskeri, midler som også skal kunne brukes til omstilling for fiskere som berøres mest av nullfiskeområdene. 

Statsbudsjettet legger også opp til en satsning på gruvedrift på havbunnen, tross sterke advarsler fra et samlet forskningsmiljø, fiskerinæringen, miljøorganisasjonene,  Miljødirektoratet og andre land.

– Vi vet utrolig lite om naturen på dyphavet. Derfor er det bekymringsfullt at det er kuttet i bevilgningen til Mareano-programmet som skal kartlegge naturen på havbunnen, til fordel for Sokkeldirektoratet som vil ha fokus på mineralutvinning, sier Gulowsen.

-Det er positivt med en langsiktig opptrappingsplan for CO₂-avgiften frem mot 2035. Samtidig viser det økende utslippsgapet at omstillingen på hjemmebane går altfor tregt. Det hjelper ikke å flikke på malingen på huset, når selve grunnmuren er råtten, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet. 

Tidligere år har regjeringen redusert drivstoffavgiftene for biler som kompensasjon for økt CO₂-avgift. Dette skjer ikke nå. Men denne gangen er det luftfarten som tilgodeses.

– Regjeringen vil fjerne hele CO₂-avgiften for innenlands flytrafikk. Begrunnelsen er at flytrafikken også er en del av EUs kvotesystem. Men klimautfordringene er så store at det blir helt feil å fjerne et slikt virkemiddel. Dette kommer på toppen av at Stortinget allerede har redusert flypassasjeravgifter, påpeker Gulowsen.

I dag er det merverdiavgift på kjøp av elbiler som koster 500 000 kroner eller mer. Regjeringen foreslår at elbiler som koster fra 300 000 kroner og oppover skal ilegges slik avgift.

– Dette er fornuftig fordi regjeringen også gjør det dyrere å kjøpe og bruke bensin- og dieselbiler. Elbilene er blitt vesentlig mer konkurransedyktige over tid, og vi må unngå at billige elbiler bidrar til å øke antall biler og skape mer biltrafikk, påpeker Gulowsen . – Det er viktig at folk kjøper elbil fremfor bensin- og dieselbil, men elbilene er også areal- og ressurskrevende og bidrar til køer.

 
Mørk dag for ENØK 

Regjeringen famler i mørket når det gjelder energieffektivisering.

 Regjeringen vil bruke mange milliarder kroner på å subsidiere folks strømforbruk. På toppen av dette vil regjeringen nå redusere elavgiften ytterligere, noe som vil koste 7000 millioner kroner. I sum bidrar dette til å gjøre fornuftige tiltak som etterisolering og anskaffelser av varmepumper og solcelleanlegg mindre lønnsomt for folk flest. Det burde vært motsatt. Naturvernforbundet ber i det minste om at elavgiften videreføres på dagens nivå, og at Stortinget bruker en del av midlene fra dette til å gi økonomisk støtte til folk som vil investere i energisparetiltak. Samtidig økes tilskuddet til Enova, som skal bruke 687 millioner på tiltak for å få husholdningene til å effektivisere strømforbruket. Man bruker med andre ord virkemidler med helt motsatte effekter. 

– Vi går i feil retning på alle mulige måter når det gjelder energieffektivisering. Slik vi leser forslaget, blir det en reduksjon i øremerkede midler til energisparetiltak på 227 millioner kroner, samtidig som elavgiften skal reduseres og det bevilges mange milliarder i strømstøtte, påpeker Gulowsen. 

Er Naturavtalen glemt?

Norge har fem år på seg til å nå målene i den internasjonale naturavtalen. Avtalen sier at vi globalt skal beskytte eller verne 30 prosent av hav- og landområdene innen 2030 og starte arbeidet med å restaurere 30 prosent av den delvis ødelagte naturen. Statsbudsjettet er ikke i nærheten av det krafttaket Norge må ta for å kunne nå naturmålene for 2030.

Uheldig banekutt

Det er bra at det blir mer penger til å vedlikehold og utbedre de veiene og banene vi har. Men i veisektoren blir det mer penger også til å bygge nye veier. Jernbanenettet får derimot en betydelige reduksjon i bevilgningen til i investeringer.

– Det er åpenbart at det trengs en stor innsats for å vedlikehold og utbedre de jernbanene vi har. Dette er viktig for å få færre forsinkelser og innstillinger. Derfor bør midlene til dette øke ytterligere, utover det regjeringen foreslår, understreker Gulowsen.

Fortsatt forbruksvekst

Regjeringen legger med budsjettforslaget til rette for fortsatt vekst i norsk økonomi uten å vri økonomien over til mindre råmaterialforbruk og lavere klimautslipp. Det vil bety en ytterligere økning i et samlet forbruk og økt skade på natur og miljø.  Ett tiltak som kan være å gjøre økonomien mer sirkulær og som har bred tilslutning fra befolkning, næringsliv og de fleste partier, er reduksjon av moms på reparasjoner. Heller ikke det er å finne i det framlagte forslaget.