Stopp den ullsokken!
Det gjorde nemlig alltid bestemor. Hun strikket jo for så vidt sokkene selv også, og fikk nok et litt nærmere forhold til dem enn hva mange av dagens forbrukere gjør. Og kanskje det er der problemet ligger. Mangel på nærhet; å sette pris på det man har og ta vare på det.
Om lapping og klær på billigsalg
De av oss som vokste opp på 80-tallet var vant til at mamma lappet hullene i buksene våre, sydde bursdagskjoler og strikket genserne selv. Ja, ja, kanskje ikke alle da. Men mange. Og det var ikke kun av idealistiske grunner. Det var fordi klær var mye dyrere da enn de er nå. Eller med andre ord: prisene har ikke endret seg nevneverdig siden den gang. I følge Statistisk Årbok, er prisene på klær, i ren kroneverdi, uendret fra 1980 til 2010. Samtidig ble inntekten vår mer enn firedoblet.
I 2017 handler det kanskje ikke så mye om pris, men om å ta vare på miljøet. Det bruk-og-kast samfunnet vi lever i utfordrer oss til det ytterste til å være bevisste forbrukere. Det er ikke lett å stå imot alt kjøpepresset og unngå å la seg friste av all reklamen vi blir utsatt for i hverdagen. Da kan det være greit å bli mer bevisst på eget forbruksmønster, og hvilke ting som eventuelt kan få forlenget levetid.
For dyrt å reparere
En av de tingene som Naturvernforbundet jobber med er at det skal bli lettere for folk å reparere tingene sine. Vi vil være en motvekt til en forbrukskultur, der det ikke skal lønne seg å reparere fremfor å kjøpe nytt. I samarbeid med Restarters Oslo arrangerer Naturvernforbundet fikse-markeder for elektronikk hvor folk kan komme med alt fra ødelagte printere til mobiltelefoner, og få fikset dem med hjelp fra våre håndverkere. På nettsiden tavarepadetduhar.no finner du tips om hvordan du kan forlenge levetiden på tingene dine.
Se Kaya fra Restarters Oslo, som vant Oslo kommunes miljøpris i 2017!
Bidrag til bedring
- Ved å ta vare på det du har istedenfor å kaste og kjøpe nytt bidrar du til:
- Redusert press på verdens landarealer
- Mindre forurensning
- Lavere energiforbruk
- Redusert vannforbruk
- Redusert press på verdens ikke-fornybare naturressurser
- Lavere klimagassutslipp
- Mindre avfall.
Fakta
- Tekstilproduksjon krever enorme mengder vann, kjemikalier og klimautslipp.
- Det går med 1400 liter vann for å produsere én t-skjorte
- 165 farlige kjemikalier brukes i industriproduksjon av klær
- Å produsere klærne som en skandinav bruker på 20 år, avgir like mye klimautslipp som en kjøretur rundt jordkloden. (Kilde: sortere.no)