– Stortinget må erklære klimakrise og vedta en krisepakke

Naturvernforbundet reagerer kraftig på at Norge har økt utslipp av klimagasser i 2018 ved 0,4 prosent, ifølge foreløpige tall fra SSB.

Protest

– Dette viser at vi ikke er i nærheten av de utslippskuttene som trengs for å stanse klimakrisen. I motsetning til 23 av 28 EU-land har Norge økt utslipp siden 1990. Dette har ikke vi eller verden tid til. Norsk klimapolitikk har mislyktes og Stortinget må vedta en klimakrisepakke nå for å få utslipp ned så raskt som mulig, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet.

– Bompengedebatten er ikke krisen vi må snakke om

Årsaken til utslippsøkningen er at andelen biodrivstoff i veitransporten var lavere i 2018, og forbruket av fossilt drivstoff økte i andre transportformer. Nedgangen i bruken av biodrivstoff skyldes at importen av palmeolje har gått ned.

– Mens det er nesten regjeringskrise over bompengedebatten er den virkelig krisen med verdens klima glemt. Norske politikere reiser verden rundt for å skryte av elbilsatsningen, men samtidig ser vi en alt for stor trafikkvekst på vei og i flysektoren. Vi må stanse bygging av nye motorveier og rullebaner, flytte godstransport fra vei til bane og sjø og satse på kollektiv transport for å få utslipp i transportsektoren ned, sier Ask Lundberg.

Må bli dyrere å forurense

Naturvernforbundet har foreslått en krisepakke for klima og natur hvor organisasjonen blant annet krever økninger i CO2-avgiften, elavgift og flypassasjeravgift, og avvikling av taxfree-ordningen.

– Et av de mest effektive tiltakene for lavere utslipp er at det må bli dyrere å forurense. For at grønne skatter ikke rammer usosialt er det også på tide at det innføres en karbonavgift til fordeling, sier Ask Lundberg.

Klima- og naturkrise krever krisepakke

FNs klimapanel slår fast at verden må halvere utslipp innen 2030 for å unngå katastrofale klimaendringer. Samtidig viser FNs naturpanel at tap av naturmangfold truer matsikkerheten og livsgrunnlaget vårt.

Klima- og naturkrisen rammer de mest sårbare og minst ansvarlige landene og folkene hardest. Likevel er Norges klimamål mot 2030 ikke i tråd med vår rettferdige del av den globale klimadugnaden som må til for å oppnå Parisavtalens mål, og norsk klimafinansiering til land i Sør er ikke tilstrekkelig. Ifølge en rapport fra Stockholm Environment Institute (SEI) må Norge kutte hjemlige utslipp minst 53 prosent før 2030 sammenlignet med 1990.
                                                                                                                                                                                 I tråd med kravene fra skolestreikene for klima krever Naturvernforbundet at Stortinget erklærer klima- og naturkrise og vedta følgende krisepakke:

  • En grønn, rettferdig omstilling: Skap 100.000 klimajobber og grønne arbeidsplasser. Reduserer olje- og gassproduksjonen, stans all leting etter nye reserver og lisensene i 23. og 24. konsesjonsrunde må trekkes tilbake.
  • Vern av naturen: Forby nedbygging og ødeleggelse av myr, våtmarker, gammelskog og annen verdifull natur og intakte økosystemer, og forby dumping av gruveavfall i sjø. Opprett flere nasjonalparker, marine verneområder og naturreservater. Skog- og jordbruk må utvikles til å ivareta naturmangfoldet, inkludert insekter, lav og moser.
  • Forurensere må betale: Øk CO2-avgiften, elavgift og flypassasjeravgift, og avvikle taxfree-ordningen. Innføre karbonavgift til fordeling.
  • Utarbeid et «naturregnskap»: Regnskapet må vise hvor mye natur ødelegges og påvirkes av alle vedtatte utbyggingsplaner av veier, flyplasser, næring, industri, hyttefelt, vassdrags- og vindkraftutbygging. Gjennomgå utbyggingsprosjekter som er i planleggingsprosess i lys av FNs naturpanels rapport.
  • Bærekraftig transport: Storstilt satsing på kollektivtransport, og stans i bygging av nye motorveier og flere rullebaner. Godstransport må flyttes fra vei til bane og sjø.
  • Storstilt energieffektivisering: Forpliktende mål om energisparing i alle sektorer, med tiltak og virkemidler.
  • Beskyttelse av utvalgte naturtyper og prioriterte arter: En betydelig økning i antall utvalgte naturtyper og prioriterte arter.
  • Klimatiltak i alle sektorer: Sektorvise, forpliktende mål om utslippsreduksjoner og årlige klimabudsjetter i alle sektorer
  • Økt støtte til gjenbruk: Frita reparasjoner for merverdiavgift, og innfør et forbud mot spesielt forsøplende engangsemballasje innen 2021 og en avgift på bruk av ny plast.
  • Klima- og natursolidaritet: Trapp opp Norges bidrag internasjonalt til utslippskutt, tilpasning og regnskogbevaring i Sør. Arbeid for en forpliktende, ambisiøs internasjonal naturavtale når det skal forhandles i Kina i 2020, og bidra med ny finansiering.