– Sverige har redusert sine utslipp av klimagasser med cirka 25 prosent siden 1990, mens Danmark har kuttet sine utslipp med cirka 15 prosent. I Norge har utslippene økt med 3,5 prosent i den samme perioden. Hvorfor har ikke Norge redusert utslippene her hjemme, når vitenskapen så tydelig advarer mot følgene av det høye utslippsnivået i land som Norge?

– Norge har en mye høyere andel fornybar energi enn andre land i Europa. De kan kutte mye ved å bytte fra fossil til fornybare energikilder, for eksempel i produksjonen av elektrisitet. Denne muligheten er ikke like stor i Norge. Vi produserer allerede elektrisitet med nesten 100 prosent fornybar vannkraft.
Norge fører en ambisiøs klimapolitikk. Vi var blant annet en av de første landene i verden til å sette en pris på klimagassutslipp. I dag er over 80 prosent av utslippene våre dekket av karbonprising. For noen sektorer blant de høyeste i verden. Det er anslått at utslippene av klimagasser ville vært betydelig høyere uten de tiltakene som er innført siden 1990.
Norge har utslippsforpliktelser gjennom Kyotoprotokollen. I november leverte Norge oppgjør for den første forpliktelsesperioden under Kyotoprotokollen (2008-2012). Ikke bare innfridde vi de forpliktelsene vi har, vi overoppfylte også utslippsforpliktelsen med ti prosent. Dette gjorde vi gjennom en kombinasjon av nasjonale utslippskutt og kjøp av klimakvoter.
Det er to drivere bak utslippsveksten i Norge siden 1990, petroleumssektoren og veitrafikken. En åpenbar forskjell på Norge, Sverige og Danmark er selvsagt petroleumssektoren. Sektoren bidrar til betydelige klimagassutslipp, men fremskrivningene viser at disse vil gå nedover om noen år. Når det gjelder veitrafikk så har vi tatt grep og er best i Skandinavia – om ikke best i verden – på elkjøretøy.

– Hvor mye vil norske utslipp gå ned som følge av Regjeringens forslag til statsbudsjett?

– Regjeringens budsjett vil bidra til utslippsreduksjoner både i Norge og internasjonalt. Det finnes ikke nøyaktige anslag for hvor store utslippsreduksjoner dette budsjettet vil bidra til. Vi har beregnet at Norges klimagassutslipp ville være mellom 17,1 og 20,1 millioner tonn høyere i 2020 dersom vi ikke hadde ført dagens klimapolitikk. Dette viser at klimapolitikken har en effekt. I årene fremover vil det komme flere klimatiltak som skal bidra til å redusere utslippene.
Regjeringen arbeider kontinuerlig med å følge opp og forsterke klimaforliket, og å omstille Norge til lavutslippssamfunnet. Vi har forsterket ambisjonene i klimapolitikken. I budsjettet for 2016 gjennomfører vi en rekke klimatiltak. Blant annet foreslår vi nye milliarder til klima- og energifondet, styrker miljøteknologiordningen, og gir mer penger til forskning på miljøvennlig energi. Regjeringen fortsetter også arbeidet med CO2-håndtering, og vi setter av penger til å forsterke det grønne skiftet i skipsfarten.

– Norges innsendte klimamål har ingen vurdering av om vårt mål er rettferdig. Organisasjoner påpeker at Norges rettferdige kuttandel er høyere enn Norges klimamål. Hva vil du gjøre med dette?

– Jo, Norges innmeldte klimamål har et eget avsnitt om rettferdighet og ambisjoner. Vår tilnærming er å vurdere om vi gir et rettferdig bidrag til å oppnå globale utslipp i tråd med togradersmålet. Det norske klimamålet samsvarer godt med hva som er nødvendig for å nå dette, og vi ligger også i det øvre sjiktet av hva IPCC-rapporten mener er nødvendig for OECD-land å bidra med.

– Hvordan synes du en rettferdig byrdefordeling innen klimaspørsmålet skal se ut?

– Jeg mener det det må tas hensyn til landenes kapasitet og økonomiske nivå, og at landene selv må vurdere hva de kan gjøre ut fra det. Jeg støtter også at rike land må støtte fattige land i dette arbeidet. Siden tilnærmingen i en ny klimaavtale vil være basert på nasjonalt bestemte mål, tror jeg det ikke er fruktbart eller mulig å definere en fordeling helt presist.

– Hvor alvorlig må klimaendringene bli for å få konsekvenser for norsk olje- og gassutvinning?

– Klimautfordringen har allerede hatt konsekvenser for norsk olje- og gassutvinning. Vi begrenser utslippene av klimagasser gjennom kvoter, avgifter, forbud mot fakling og gjennom andre tiltak. Når disse rammene er lagt, blir det opp til selskapene å utvinne de ressursene som er mest lønnsomme. De fleste analyser spår fortsatt bruk av olje og gass i mange år framover. Vi ser nå en oppløftende utvikling av klimateknologier som vindmøller, solkraft og elbiler. Inntil videre må vi sørge for at oljen og gassen blir utvunnet på en mest mulig miljøvennlig måte.

– Hva skal til for at du regner møtet i Paris som en suksess?

– Paris vil være en suksess dersom vi får en god klimaavtale, ikke noe annet kan erstatte et slikt utfall. En god klimaavtale vil være en bred avtale med ambisjoner som setter oss på sporet av togradersmålet. Dette skjer ikke alene ved de målene som er innmeldt allerede. Disse målene er positive om de blir gjennomført, men det er behov for langt kraftigere innsats. Det er da avgjørende at Paris-avtalen gjelder for alle og har bestemmelser som legger til rette for en kraftig økning av innsatsen over tid.

– Vil Norge skjerpe sine klimamål hvis møtet i Paris, etter disse kriteriene, blir en suksess?

– Dette er noe vi vurderer.