Black Friday! Black Week! Kjøpefest! Bare i Norge har vi de siste årene handlet for over 16 milliarder kroner i løpet av Black Week. Ikke så rart, for knalltilbudene står jo i kø. Og det som startet med en fredag, har blitt en uke som attpå til toppes av Cyber Monday. Og så har netthandelen gjort varehyllene stadig lettere å nå.

– Men det er dårlig nytt for miljøet. Utslippene fra vareproduksjon er altfor høye, og forbruket er ikke bærekraftig, slår Martin Brandtzæg fast. Han er leder for avdelingen Natur, areal og forbruk i Naturvernforbundet og mener det er på høy tid at handelsstanden tar ansvar.

– Vi må ta mye bedre vare på de tingene vi har. Reparere mer. Og her har både butikker og produsenter et ansvar.

Hvorfor redusere forbruket

Årsaken er enkel: Forbruk av varer står for en betydelig andel av klimagassutslippene våre. Bak et ferdig produkt ligger en lang historie med utvinning av råvarer, produksjon og transport. I alle ledd slippes det ut klimagasser, og ofte brukes det giftige kjemikalier i produksjonen. Noen varer krever stort forbruk av vann og andre lokale ressurser. I tillegg skapes det avfall.

– Det betyr at miljøeffekten av å reparere og kjøpe mindre er betydelig.

Ett eksempel er klær: For hver kilo med klær vi bytter eller reparerere i stedet for å kjøpe nytt, sparer vi 4 000 liter vann, 3 kilo kjemikalier og 28 kilo CO2. Regner man dette opp mot en flytur, tilsvarer klimautslippet fra ti kilo klær en flytur til Paris: Cirka 280 kg CO2.

Tilsvarende er det med mange av produktene vi omgir oss med – og som vi ikke ser noen utslipp fra. Men produksjon av klær og sko står for 8 prosent av de totale klimautslippene. Her er noen flere interessante tall:

• En dongeribukse fra Levi Strauss: 33,4 kilo CO2.
• En laptop av typen MacBook Air: 480 kilo CO2.
• En stasjonær datamaskin som iMac med 27 tommers skjerm: 1.010 kilo CO2.
• Lett jakke: 30 kilo CO2
• Fjellsko: 100 kilo CO2

Kilder: Naturvernforbundet, Framtiden i våre hender, Ducky

Stor kjøpefest

Black Friday har blitt den største handledagen i hele året, ifølge næringslivsorganisasjonen Virke. Og det er elektronikk og klær som er mest populært.

Black Friday og Black Week er gjerne den dagen og uka i året hvor man stadig setter nye omsetningsrekorder. Lokket av fristende tilbud har nordmenn handlet mer og mer. Det som var 3,6 milliarder på denne ene novemberfredagen i 2017, var blitt til 16,5 milliarder for den svarte uka i toppåret 2021. Og selv om det er dyrere å være forbruker i 2023, virker ikke det å være en stopper for verken nett- eller fysisk handel, skal man tro prognosene fra handelsstanden selv. Kanskje heller tvert imot, man er enda mer opptatt av å gjøre gode tilbud nå.

Både folk og forretninger nøler

Toppår, ja, for faktisk krympet tallet noe i fjor, mye fordi flere bedrifter hopper av denne salgskarusellen, ifølge Virke. Og dette selv om netthandelen (hos nettbutikker som bruker Klarna betalingsløsninger) økte med 20 prosent i 2022 mot 2021.

I 2020 var 74 prosent av kjedebutikkene med, i fjor bare 64, en nedgang på 14 prosent. Nesten hver tredje som har hoppet av, oppgir klima- og miljøhensyn som en viktig grunn.

Dessuten har folks tillit til tilbudene blitt mindre. Norske forbrukere skal være blant verdens mest skeptiske til «før-prisene» de får servert den store handledagen eller – uka. Flere kjeder skal også ha blitt tatt med buksa nede, med fiktive før-priser.

Det gjenspeiler seg i shoppe-iveren vår. I 2021 sa 38 prosent av oss at vi ville bruke Black Week til å handle , i fjor gikk andelen ned til 33 prosent.

Flere kjeder melder om tilsvarende trend. Mens Elkjøp i 2017 omsatte for 1,3 milliarder kroner bare på Black Friday, 39 prosent mer enn året før, har salget både for elektronikkforhandlerne og klesbutikkene flatet ut eller falt. Få om noen vil gi ut tall, og overgangen til en full uke gjør tallene vanskelige å sammenligne.

El-avfallet skyter i været

Men shoppe-iveren er der fortsatt. I fjor brukte hver av oss – hver eneste nordmann medregnet – like over 3 000 kroner på Black Week.

Samtidig som nordmenns forbruk elektronikk har økt, har mengden elektronisk avfall skutt i været. Norge er det landet i verden som kaster mest elektronisk avfall per innbygger, ifølge en rapport fra FN-organet United Nations University. I 2022 kastet hver og en av oss omtrent 28 kilo elektronisk avfall; denne mengden har vært stabil i hvert fall siden 2014.

Siden årtusenskiftet har imidlertid mengden elektroavfall fra husholdningene nesten doblet seg, fra 27 000 tonn i 2002 til 50 000 tonn i 2016, til 145 000 tonn i 2021, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Bare 30 prosent av e-avfallet her i Norge og i EU blir gjenvunnet.

Ta vare på det du har

– Vi vil gjøre Black Friday om til en Fiksefredag og Black Week til en Fikseuke. I stedet for å kjøpe en masse ting som en egentlig ikke trenger, kan man fikse noe man har, sier Brandtzæg.

Samtidig skjer det altså positive ting, dels ved at kjeder og forretninger dropper «salgshøytiden», og dels fordi vi forbrukere har blitt mer skeptiske til tilbudene de gir.

Flere land har også kastet seg på motreaksjonen «Giving Tuesday», på dagen etter Black Week og Cyber Monday. Giving Tuesday oppsto allerede i 2012 og går ut på å gi og dele det man har i stedet for å kjøpe nytt. Giverglede om omtanke er i fokus, ifølge den norske nettsiden. Allerede i 2016 skrev The Guardian om stor oppslutning både fra private og bedrifter.

• Naturvernforbundet har samlet en masse tips og oppskrifter på hvordan folk reparere og ta vare på tingene på tavarepådetduhar.no.