Fyllinger fulle av asfalt, betong og plastrør, og planter som ikke hører hjemme i området – med en skogsbilvei på toppen. Organisert miljøkriminalitet og avfallsdumping, mener Synnøve Spangelo i Naturvernforbundet, som kjemper mot ulovlige skogsbilveier.

Større enn forventet

Ballen begynte for fullt å rulle i 2018. En kollega i den lokale naturverngruppen Hordnesskogens Venner hadde oppdaget avfall i fyllingene langs store, nybygde skogsbilveier, og tatt opp saken med Bergen kommune uten å komme noen vei. Spangelo foreslo å kontakte NRK. Vestlandsrevyen lagde et innslag om skogsbilveiene, der entreprenøren bak veiene fremstilte saken som at noen hadde brutt seg inn på deres anleggsområde og dumpet søppel der. De avviste at skogsbilveiene bevisst ble brukt som avfallsdeponi.

– NRK-journalisten var ivrig, men forklaringen de fikk fra entreprenøren stemmer jo ikke. Denne saken er større enn NRK presenterte den som, og større enn hva vi forventet, forklarer Spangelo.

Kartlagt 6 mil vei

Hun har, sammen med andre aktive i Naturvernforbundet, kartlagt mer enn 6 mil skogsbilveier som er lagt på fyllinger av riveavfall. I praksis er disse veiene søppelfyllinger, hevder hun.

– Skogsbilveier ødelegger jo i seg selv natur, og baner vei for hogst i viktige skoger. Samtidig går flere av dem i myrlandskap, der myrene blir drenert og ødelagt. Når man i tillegg har et system der rivningsmasser og annet avfall blir lagt inn i veiens fyllinger, virker det jo på meg som et organisert, økonomisk kriminelt system, sier Spangelo.

Skjerper kravene

Så dette er altså historien om at turer på Fanafjellet i Bergen ender opp som et omfattende

prosjekt med kartlegging av ulovlig søppeldeponering i fyllinger i skogsbilveier, med anmeldelser, etterforskning og klaging på diverse vedtak. Når det gjelder skogsbilveier har det nemlig vært et problem at man bygger først, og spør om lov senere. Flere av skogsbilveiene ble bygd før de hadde fått noen som helst godkjenning, og ble godkjent av landbruksmyndighetene i etterkant.

Nå har kommuner og statsforvaltere fått spesifisert kravene for utbygging av slike veier. I fremtiden skal alle skogsbilveisøknader gjennom ei vurdering på om de skal behandles etter plan- og bygningsloven, som alle andre utbygginger. Lovliggjøring av ulovlig bygde skogsbilveier, som i dag ofte gjøres med et pennestrøk på et landbrukskontor, skal heretter behandles etter plan- og bygningsloven. Det finnes i dag rundt 50 000 kilometer skogsbilvei i Norge – en mye lengre strekning enn riks- og europaveier, som kun omfatter litt over 10 000 kilometer. Til sammen er det i underkant av 100 000 kilometer offentlig vei i Norge – skogsbilveier kommer i tillegg.

– Har ballet på seg

– Det er jo et prosjekt som har ballet på seg, dette, sier Spangelo. Nå har godkjenningen for en skogsbilvei blitt trukket tilbake av Landbruksdepartementet. Kommunen avslo byggingen av veien, statsforvalteren omgjorde kommunens vedtak – men nå har departementet kommet frem til at veien var ulovlig bygd likevel. Spangelo håper dette vedtaket kan skape presedens, så lovligheten av flere slike veier skal bli kontrollert – og utbyggingen av skogsbilveier skal komme under kontroll.

– Vi har flere slike saker liggende på vent. Det er to saker der vi venter på at det eventuelt skal tas ut tiltale. To andre saker er henlagt, men vi har klaget på henleggelsene. Det er en lang prosess for å bli tatt på alvor i slike saker som angår ulovlige naturødeleggelser og ulovlig søppeldumping, men det er inspirerende å jobbe med. Vi har fått mange tips underveis, og når man skjønner omfanget av problemet bygger det jo seg opp et sinne som blir en drivkraft, forteller Spangelo.